Tinariwen i Oslo i morgen

Tinariwen spiller på Cosmopolite i morgen, altså lørdag! Fantastisk musikk fra ørkenfolket finner du både på wimp og spotify. Og du kan lese mer om dem her!

Håper du får en alldeles nydelig helg! Gjør det som er nærende for DEG!

Se hva vi har fått oss:

Jeg visste jo at piano er både kult, tøft og bra, og at jeg elsker når folk spiller både piano og andre instrumenter. Men jeg var faktisk ikke forberedt på euforien over å ha et piano hjemme i vår egen stue! Takk, fine og sterke venner, både du som tenkte på oss da det var et piano til overs, og dere fire som bar pianoet opp mens Astri, Maria og jeg satt og drakk vin. Dere er så snille! Og blir garantert invitert på en meget eksperimentell og unik pianokonsert om ikke så altfor lenge. 

Nå er jeg i Nord-Norge. Jeg bare MÅ ha litt Nordlandslys før sommeren er over, og så vil jeg jo være sammen med foreldrene mine, farmoren min og bade fra den nye brygga. Ellers har jeg spist masse solbær og rips, og besøkt grandonkel Ole på gamlehjemmet. Og oi, nå må jeg snart gå - farmor har kokt kaffe og satt kake på bordet! 

Håper dere har tenkt å være veldig snille med hverandre denne helga. Kanskje dere til og med får oppleve en soloppgang eller solnedgang, eller en skikkelig episk regnskur, hadde ikke det vært fint? Tusen hjertelig takk for de fine og inspirerende kommentarene som dere legger igjen, jeg blir skikkelig, skikkelig glad. Og, la meg bare innrømme det med en gang (livet er for kort til å late som), jeg blir også superglad HVER gang jeg ser at jeg har fått en ny følger. Det er så GØY å vite at noen sitter der "på den andre siden". 

Filmen A Winter´s Tale - litt om sommer, vinter, filmsmak og en sufihistorie på kjøpet

Høysommeren er på sitt aller høyeste - jeg vet at St.Hansaften var for over en måned siden, men nå er det virkelig intenst, på mange måter. Om det (sola? jorda? jeg husker ikke - kan noen forklare meg det igjen?) ikke har snudd før gjør det i hvertfall det nå - det er et faktum, og like vakkert som det er skummelt. På meg kan tanken på vinteren om sommeren være helt uforståelig, på sitt overflatiske vis uutholdelig, jeg vil bare at sommeren skal vare og vare og vare, jeg vil bare gå rundt i hawaiianas, dongerishorts, singlet, være varm, sitte i gresset og... Men det skal ikke mange øyeblikkene til før jeg innser realitetene - og realitetene er alltid det beste å innse. Først da kan man virkelig begynne å snakke. Synes du det er rart at det kommer fra en svevende drømmer som meg? Jeg kan nok virke som en drømmer, en som har mange romantiske tanker om virkeligheten. Og det kan nok hende, for virkeligheten kan være vanskelig å gripe fatt i, for å si det mildt. Men det er når jeg ser virkeligheten klarest at jeg virkelig blir ydmyk og mo i knærne av skaperverket. Skriv det bak øret først som sist, og hvisk det for all del videre. *

Den siste julikvelden bestemte vi oss for å virkeliggjøre planen om å bare være inne og se en film. Vi hadde samlet opp masse solenergi, myggstikk og bringebær tidligere på dagen, og var klare for å se Eric Rohmers A Winters Tale. Filmen er den andre i regissørens serie Tales of the Four Seasons. Det handler om kjærlighet, så klart. Filmen virker ujålete, lett og upretensiøs, samtidig som den har både tyngde, dybde og eleganse. Skuespilleriet er overbevisende. Det er ekte samtaler mellom venner. Det er vakre franske mennesker i ulike aldre. Det er fransk interiør og mote fra tidlig nittitall - da nittitallet fremdeles var åttitall. Det er lidenskap. Den kvinnelige hovedrollen er vidunderlig. Filmen inneholder i tillegg scener som viser en oppsetting av et teaterstykke OG publikum i salen - klassisk. Hva mer begjærer ditt sultne hjerte?

Mine favoritter når det gjelder film speiler muligens ikke et tverrsnitt av jordas befolknings filmsmak. Jeg kunne kokettert og latt som at jeg har det, men mitt syn på min egen filmsmak og dens overlegenhet fikk seg en vekker da jeg etter visningen av Fitzcarraldo så på mobilen min, og fant ut at tre av venninnene mine hadde gått underveis i filmen, "fordi besøket ble så rastløst". (Yeah right, dere lurer ikke meg. Javel, så var kanskje scenen der hvor indianerne forsøker å dra båten over fjellet litt drøy. Var det den som tok kaka? Uansett - dere gikk glipp av slutten! Jeg håper dere fant kjærligheten ute på byen i stedenfor, for den slutten er veldig bra...). Og samtidig. En film trenger ikke å være verken smal, gammel, sær eller utilgjengelig for at jeg skal like den. Jeg elsker Harry Potter. Jeg har få guilty pleasures igjen i filmverden, ikke fordi jeg ikke ser filmer som noen kanskje ikke tenker er bra nok, men fordi jeg selv synes at det er det jeg synes som er det viktigste, og jeg føler dermed lite guilt (mht. film, ikke generelt. Man har da sitt å jobbe med!) Selv føler jeg at jeg elsker det som er bra, og det gjør vel kanskje de fleste. Poenget er - jeg har ingen anelse om du vil like denne filmen, men jeg synes den var helt perfekt akkurat i kveld. Vinter er ikke så verst. I kombinasjon med mot, tro (på hva, hva tenker du?) og kjærlighet kommer vi gjennom alt.

*"A man asks a group of miserable-looking people how they came in such a state. The first group tells him that they ended up this way by being afraid of hell. The second group tells him that they are in their sad condition because they desired paradise. The third group of people he comes upon are radiant with joy and yet look as though they have endured a great deal. He asks them how they came to be as they are, and they tell him that the spirit of truth is responsible. They have seen reality so all else has lost its allure. The moral of the story is that seeking truth, rather than fear of pain or the desire for happiness, is the correct orientation of inner work, since seeking happines makes you its prisoner just as surely as does pain." Sufi-historie gjort kjent i vår tid av Idries Shah, gjengitt i Sandra Maitris bok The Enneagram of Passions and Virtues. 

Tre ting i helga

Melafestivalen er delvis avlyst. Men vi kan likevel gå på Mela Minnekonsert på Rådhusplassen kl. 18 i dag. Anbefales! Vakker, tøff og kul musikk, dikt, inspirerende ord og mangfold. Se mer her!

En perfekt grillet maiskolbe til 20 kroner? På Olav Ryes plass. Nam! Inviter en venn på mais-date. 

Cinemateket har et flott sommerprogram i år! Benytt anledningen dersom du har lyst til å se en smal, bred, morsom, merkelig eller fin film på stort lerret og helt uten reklame. For eksempel Fitzcarraldo?