Viser innlegg med etiketten musikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten musikk. Vis alle innlegg

onsdag 7. september 2011

Tinariwen i Oslo i morgen


Tinariwen spiller på Cosmopolite i morgen, altså lørdag! Fantastisk musikk fra ørkenfolket finner du både på wimp og spotify. Og du kan lese mer om dem her!

Håper du får en alldeles nydelig helg! Gjør det som er nærende for DEG!

lørdag 6. august 2011

Se hva vi har fått oss:


















Jeg visste jo at piano er både kult, tøft og bra, og at jeg elsker når folk spiller både piano og andre instrumenter. Men jeg var faktisk ikke forberedt på euforien over å ha et piano hjemme i vår egen stue! Takk, fine og sterke venner, både du som tenkte på oss da det var et piano til overs, og dere fire som bar pianoet opp mens Astri, Maria og jeg satt og drakk vin. Dere er så snille! Og blir garantert invitert på en meget eksperimentell og unik pianokonsert om ikke så altfor lenge. 

Nå er jeg i Nord-Norge. Jeg bare MÅ ha litt Nordlandslys før sommeren er over, og så vil jeg jo være sammen med foreldrene mine, farmoren min og bade fra den nye brygga. Ellers har jeg spist masse solbær og rips, og besøkt grandonkel Ole på gamlehjemmet. Og oi, nå må jeg snart gå - farmor har kokt kaffe og satt kake på bordet! 

Håper dere har tenkt å være veldig snille med hverandre denne helga. Kanskje dere til og med får oppleve en soloppgang eller solnedgang, eller en skikkelig episk regnskur, hadde ikke det vært fint? Tusen hjertelig takk for de fine og inspirerende kommentarene som dere legger igjen, jeg blir skikkelig, skikkelig glad. Og, la meg bare innrømme det med en gang (livet er for kort til å late som), jeg blir også superglad HVER gang jeg ser at jeg har fått en ny følger. Det er så GØY å vite at noen sitter der "på den andre siden". 

fredag 29. juli 2011

Tre ting i helga

Melafestivalen er delvis avlyst. Men vi kan likevel gå på Mela Minnekonsert på Rådhusplassen kl. 18 i dag. Anbefales! Vakker, tøff og kul musikk, dikt, inspirerende ord og mangfold. Se mer her!

En perfekt grillet maiskolbe til 20 kroner? På Olav Ryes plass. Nam! Inviter en venn på mais-date. 
Cinemateket har et flott sommerprogram i år! Benytt anledningen dersom du har lyst til å se en smal, bred, morsom, merkelig eller fin film på stort lerret og helt uten reklame. For eksempel Fitzcarraldo?

tirsdag 24. mai 2011

70 år


All I can be is me - whoever that is.  

*

People seldom do what they believe in. They do what is convenient, then repent. 

*

When you've got nothing, you've got nothing to loose.

*

How does it feel, how does it feel to be without a home, like a complete unknown, like a rolling stone. 

*

How many times must a man look up
Before he can see the sky?
Yes, 'n' how many ears must one man have
Before he can hear people cry?
Yes, 'n' how many deaths will it take till he knows
That too many people have died?
The answer, my friend, is blowin' in the wind,
The answer is blowin' in the wind.

*

It frightens me, the awful truth, of how sweet life can be... 

*

Some people feel the rain. Others just get wet.

*

How does it feel? 

Gratulerer med dagen til fantastiske, mystiske, kule, merkelige og geniale Bob Dylan. Da jeg var en skrikende baby bar faren min meg rundt i natta mens vi hørte på Bob Dylan på LP. Etter det hadde jeg et ganske langt opphold i forholdet til ham (Dylan, altså), men etter at jeg ble tjue ble jeg friskmeldt fra mitt relativt Dylan-løse liv og vårt forhold fikk en kraftig oppsving og ble snart både lidenskapelig og intenst - fra min side, da, han tar aldri noe særlig initiativ selv, utover å alltid være der for meg når jeg setter på en plate, ser på filmer av ham på youtube om natta og sånn. Og det er jo ikke verst. Vel - hvis han tar kontakt når han er i Oslo neste gang, skal jeg invitere ham på middag, kjempefine salater, fersklaget juice, frukt, te og sjokolade. Og lakris. Hvis han vil kan han få økologisk vin. Og så kan vi male store bilder, og kose med nabokatten. Etterpå kan vi gå opp på taket og rocke med rockering mens vi ser på solnedgangen over byen.


søndag 22. mai 2011

Chico Buarque - Chega de Saudade

Jeg elsker å oppleve musikk når det er tydelig at de som fremfører musikken koser seg skikkelig masse på scenen, og digger hverandre. Smiling på scenen, altså. Og øyenkontakt. Her, et brasiliansk eksempel, med Chico Buarque og Edu Lobo i spissen som hjertevarme sangsjelevenner. "Her er jeg, og ingen andre plasser. Jeg elsker å synge og spille med deg og å late som noe annet ville vært helt dust".




Ingenting er som ekte selvtillit! Åh, hjertet mitt når de smiler.