søndag 30. januar 2011

Tusen takk til dere som har lagt inn kommentarer og gitt meg tilbakemeldinger. Det varmer hjertet mitt! Det betyr noe!

Drypp fra kjøkkenet:

Feldsalat - behagelige små vesener - mild smak og delikat konsistens. 
Masse aubergin. Ser dere så fine de er? Likner på spekkhoggere. Vi kan kalle dem for knøtthval.
Disse ble pakket inn i aluminiumsfolie, ovnsbakt, gravde kjøttet ut av skinnet,
oppi blenderen med tahini - sesampuré, hvitløk, olivenolje, røkt chili, fersk mynte, sitronsaft og salt.
Vips - baba ganoush!

Ost og baguette fra Birkelundens Lille Franske Ostebutikk; lenke. Særdeles kort vei til suksess på mer enn en måte.
Her; en comté og en chèvre. 



Den rå kakaoen fra Panama.
Et fjell av kikerter. Monumentalt! 
Ditte og Fuglen øver seg på å bli superstjerner i fremtidens musikkvideoer,
og danser og gjør seg til når vi spiller musikk på kjøkkenet.
De passer til alle slags musikalske uttrykk, hevder de selv. 

Lørdag topp 10

bildet er tatt av han som har laget denne tegningen

1. Besøk direkte fra Panama. Min søster kom derfra i morges og kunne fortelle historier om kolibrier, snille hester, fantastiske folk, eventyr, vulkanekspedisjon, strender og merkelige sammentreff. For ikke å snakke om aper, hvalper, katter og cowboys, og mystiske, gamle damer. Dessuten hadde hun med seg masse fint, som rå kakao og herlig økologisk kaffe kjøpt fra de som hadde laget det, fargerike stoffer, rom, rå kokosolje. Ultimat snill!

2. Deilig brunsj med yndlingsfolkene mine, med valnøttbrød fra blings, comté, falafel, søtpotethummus og baba ganoush.

3. Sollyset ute. Himmelen - always.

bildet er tatt av han som har denne kule bloggen

4. Lørdagsmarkedet på Grønland. Vi fant alt vi trengte (og som vi har trengt veldig lenge), på én to tre. En lampe, et smalt bord og en stol. Halleluja! Dette betyr bedre leselys og dermed bedre syn i fremtiden enn tidligere antatt, det betyr at vi kan slutte å bruke en krakk som databord, noe som virkelig har ergonomiske fortrinn vil jeg tro, og så den brune stolen, som passer til (data)bordet. Ellers var det feiende flott stemning under brua, åh, jeg liker det markedet - føler meg på ferie når jeg er der, det føles ikke ut som Norge i det hele tatt. Dessuten er det alltid mange fine og rare ting, mange morsomme og rare selgere, og mulighet til å gjøre virkelige kupp. I tillegg kommer den selvsagte miljøgevinsten ved å kjøpe brukt. Ettersom vi var tre i følget fikk vi en ting hver å bære hjem. Jeg bar stolen!



5. Da vi kom hjem holdt naboen på å flytte. Og så spurte han om vi ville ha tre slike stoler til som den vi hadde kjøpt, bare i rødt. Jippi! Snill nabo. Lykke til i det nye hjemmet! Det blir nok fint med mer plass.

6. At han som jeg lever med, som jeg er så utrolig glad, i tillegg til alt det andre, fant ut at han skulle vaske kjøleskapet, og nå har han vasket og ryddet så fint der inne at jeg tror vi kan feire Småkakedagen inne i kjøpeskapet neste gang. Seriøst. Det er like før jeg må legge på en duk.

7. Postkort i postkassen! Fra Panama! (samme dag som hun kom tilbake!) Jeg vil også til Panama. Egentlig skulle jeg jo til Latin-Amerika i vinter - men vi måtte avbestille turen i siste liten - det er ikke alltid ting blir som man hadde trodd. Så derfor er vi her, og det har også sine gyldne sider.

8. Mail fra en helt spesiell venninne, endelig et livstegn! Det gjorde meg glad, altså.

9. Sein middag; grov speltpasta med tomatsaus med aubergine og parmesan oppå, ovnsbakt aromasopp og hvitløk, grønn salat med feldsalat og frisee. Dessert; tyrkisk yoghurt med ristede mandler, kanel og agavesirup. Selskap; perfekt.

10. Meditasjon både om morgenen OG om kvelden.

Hva er dine beste øyeblikk de siste dagene?

torsdag 27. januar 2011

Hei sol!


Sola maler striper av gull på soveromveggen før jeg står opp. Og når jeg trekker fra gardinene får jeg se en by som er badet i gyllent sollys. Og våren har kommet - i hjertet mitt! Selv om det blir snø og kaldt igjen har våren kommet hit. Våren smelter og helbreder og vekker til live!

Smil til sola. Ta vare på hver dag. Ta i mot det du får.

Denne våren skal jeg gjøre det der som jeg nevnte akkurat nå.

Ellers skal jeg ta med med termos med te og porselenskopper og invitere folk på tur og te ute - jeg skal gå på tur i byen og i marka. Jeg skal lese, høre på lydbøker, tegne, sy, skrive, være åpen for muligheter, være sammen med folk som vil meg vel og som jeg vil vel, danse. I tillegg skal jeg, som årene før, være mye bedre enn året før med å høste egen mat fra den gavmilde, norske naturen. Og da mener jeg ikke at jeg skal skyte en elg, nei, jeg mener at jeg skal plukke nesle, løvetann, bjørkeblader, sisselrot og mye mye mer som jeg garantert kommer tilbake til. Og fuglene! Åh, hvor jeg skal låne dem mitt øre. Og blomstene og alle vekstene, min luktesans og mine øyne. Jeg skal se våren våkne sakte til live, så kanskje med et brak - eller så skal jeg se våren vekke alt det andre til live - skjer det akkurat samtidig? Det er det fine med å bo i et land der særlig høsten, vinteren og våren er ganske lange - man får tid til å smake på alle nyansene av dem, de er ikke gjort unna i en fei. Og det har jeg tenkt å benytte meg av. Jeg skal være en vårspion! Hurra!

Nå skal jeg drikke morgenspirulinamacagrapefruktogsitronjuice og spise grove rundstykker. Og så skal jeg vandre. I sola.

Hva skal du gjøre i vår? Vær så snill å fortell litt om det i kommentarfeltet, jeg er kjempespent!

tirsdag 25. januar 2011

Rå magiske kuler - fruktfrønøttekakaokokoshimmelen



Ikke la gamle minner ødelegge din nysgjerrighet. Denne kulen er IKKE laget av sukker, delfiafett, knuste kjeks, kakesmuler eller noe sånt. Ei heller rom. Ikke at vi skal baksnakke den slags. La oss heller rose frø, nøtter og mystiske bær og frukter opp i skyene, for deres smak, konsistens og velgjørende egenskaper. Disse konfektkulene er 100 % rå, nydelige, næringsrike og latterlig enkle å lage. 






Her har vi altså samlet ingrediensene du trenger til magiske kuler. Men la meg først få si, at det finnes uendelige kombinasjoner som blir utrolig deilige - det du må vite er at det er de tørkede fruktene som gjør at ting henger sammen, og daddelen fungerer som en magisk karamellmasse!

Dette var det jeg brukte til fem kuler, dvs. en nokså liten, uskyldig porsjon:

3 store, myke dadler av god kvalitet
6 incaberries
ca. 10 gojiberries
1 paranøtt
1 ts solsikkefrø
1 ts sesamfrø
5 mandler
1 ts rå kakao i små biter
kokosmasse (til slutt!)

Nøtter, kakao og evt frø mortres eller finhakkes. Goji- og incabær hakkes. Mos alt sammen med dadlene (som du må ta ut steinen på og hakke lett først). Hvis massen virker bløt, ha oppi mer nøtter/frø. Hvis den ikke vil henge sammen kan du prøve med litt mer daddel. Del massen i 4-5 biter, lag kuler, og rull i kokosmasse.


Se! Nam nam. 

Håper du tror meg når jeg sier at dette er genialt og fabelaktig godt! Og du kan godt bare bruke en type nøtter, ingen frø, ha oppi litt kanel, bruke kakaopulver i steden for rå kakao, du kan rulle i kakao i steden for kokos, eller hakkede nøtter i steden for kokos, kokos inni i stedenfor utenpå, kutte ut goji og incabær hvis du ikke har (hørt om det), du kan bruke rosiner, du kan riste nøtter og frø først for å få fram aromaene... Ja. Alt det, og mye mer. Og, som sagt ovenfor: Hvis massen virker bløt, ha oppi mer nøtter/frø, hvis den er for smuldrete, prøve med litt mer daddel, eller kanskje litt honning. Jeg vil dog anbefale å forsøke med incabær her, for det er så syrlig og perfekt til daddelens dype sødme! 

Og apropos incabær, gojibær, råkakao og sånn. Har du smakt det? Det er utrolig godt! Og veldig sunt. Det kan du blant annet bestille her eller kjøpe her hvis du bor/er i Oslo. Når man bruker så mange forskjellige typer bær, nøtter og frø i en liten "rett" får man i seg mange forskjellige vitaminer, mineraler, antioksidanter, bra fett og proteiner. Daddelen er så klart veldig søt, men hvem er ikke det? 

Har noen fortalt deg hvor bra du er, i dag? Du er helt unik!

mandag 24. januar 2011

Lydbokens renessanse

I mitt unge liv gikk det mye i kassetter med Hakkebakkeskogen, og de kassettene med hefte der du skulle bla om "når du hører denne lyden... *plingeplingeling!* ... så kan du bla om til neste side". Det var uhorvelig populært, og de fleste jeg kjenner hadde sine favoritter som de gjerne kunne ut og inn. Det var også noen ganger at vi på familiebilturer hadde med lydbok som alle kunne høre på da vi, for eksempel, kjørte fra loppemarked til loppemarked i Sverige.

Og så kom det en lang periode da jeg trodde at lydbok ikke var noe for meg, at det på en måte ikke passet helt inn i mitt liv. Og dessuten følte jeg at det er fint å klare seg uten underholdning hele tiden - altså bare gå en helt vanlig tur eller ta et tog uten å dø av kjedsomhet selv om man ikke har noe "å høre på", eller skrekk og gru (?), et spill på mobilen eller noe i den dur. Likevel... 

Nå har lydboken fått sin renessanse i mitt liv. Etter et år med tog til jobben og tung veske full av bøker for å ha noe å lese i dersom det skulle passe seg, har jeg igjen funnet tilbake til lydbokens genialitet. 

iPoden er lett uansett hvor tunge eller lette bøker som ligger på den, og jeg blir beriket på vei til og fra jobb. Bonus! Nå er det Innsirklinger av Carl Frode Tiller. Før det var det Eating Animals  av Jonathan Saffran Foer. Og før det igjen var det taler av Dalai Lama. Veldig flott på tre, jepp, helt forskjellige måter. Samtidig - det er hjerte i alt dette, og ting henger mer sammen enn det ser ut ved første øyekast. Før jeg vet ordet av det er jeg en leende, klok, inspirert, miljøvennlig, harmonisk, menneskeelskende, alt-elskende veganer. 

Hva skal bli din første/neste lydbok?



Trikset er å låne lydbøker på biblioteket (husk å bruke MappaMi, så du kan reservere eller stille deg i lånekø og få akkurat det du vil ha), eller å kjøpe lydfiler relativt billig og laste ned på nettet. Det å kjøpe en ny lydbok hos bokhandleren til 400 kroner er kanskje å ta litt hardt i hvis man kan slippe? 


søndag 23. januar 2011

Dele

The Buddha said, "If you knew the power of generosity, as I do, you would never have another meal without sharing it."





Han lager fantastisk falafel

Vi har alt vi trenger, og mer enn det. 


Det er kraft i å sitte rundt samme bord og spise fra samme gryte. 


Invitere hjem, noen vi har kjent lenge eller noen vi akkurat har møtt, fortelle noen at de er så hyggelige og, eller, interessante, at vi har lyst til å bli bedre kjent med dem, og vil at de skal komme. En hverdag, arbeidsdag, helgedag.


Lage noe innviklet eller enkelt, noe som tar kort eller lang tid, noe billig eller dyrt, noe som er helt vanlig eller noe som er nytt og kanskje til og med speisa. 


Snakke om store og små ting, gi hverandre tid og oppmerksomhet. Kanskje være uenige i noe og enige i noe annet, ønske hverandre vel og dit peppern gror om hverandre, inspirere hverandre, akseptere hverandre, overraske. Høre på musikk, kanskje noen vil spille? Takke for maten. 

lørdag 22. januar 2011

Ode til slentring gatelangs på måfå

For en luksus det er å gå rundt i byen og nyte lyset, lufta, de forskjellige nyansene av hvitt og alle de andre fargene. Se på menneskene, ta en kaffe, kjøpe en ost. 








torsdag 20. januar 2011

En Totoro cream puff i natten

Ingenting er som litt tastespotting! Og se hva jeg fant: 


totoro cream puffs!



Mmmm, trodde aldri jeg skulle få så lyst på cream puffs, akkurat. Men nå kommer jeg sikkert til å tenke på det til jeg har laget det. Kanskje til Småkakedagen? 

tirsdag 18. januar 2011

Men hva spiser dere, da?

Det er ingen sak å være vegetarianer i Norge i 2011. De fleste vet (mer eller mindre) hva det går ut på, mange spiser vegetarisk flere ganger i uka, noen er litt på gli, og en god del har tatt valget nettopp eller for en god stund siden. Vi får tak i masse flotte ingredienser og ferske råvarer året rundt (på godt og vondt), ikke bare i byen men også i mer grisgrendte strøk. Vi reiser masse eller litt, deler oppskrifter, det er utallige fantastiske nettsider hvor man kan hente tips, råd, inspirasjon og informasjon. Og vi får flere og flere veldokumenterte grunner for hvorfor det fra ulike perspektiver er kjempelurt å... Ja, du vet. I det hele tatt - halleluja!

Men - hvordan var det å være vegetarianer i Norge for 100 år siden?


Det spørsmål: "Hvad kan De finne på til middag, når De ikke bruker fisk og kjøtt," har jeg ofte fått. Sånn starter forordet i Hanna Otterbecks 40 opskrifter på vegetariske middage utgitt i 1928. Og jeg må si at det spørsmålet blir, om enn formulert litt annerledes, gjentatt til vegetarianere fortsatt. Boka inneholder ingen informasjon om hvorfor hun spiser vegetarisk, kanskje av religiøse og/eller helsemessige årsaker, og ser man bort fra nevnte innledning sier hun lite om hvordan det er å være vegetarianer. Sånn sett forblir jeg nysgjerrig. Men det er veldig morsomt å titte litt på hva som står på menyen!







Hvert middagsforslag består av hovedrett, birett og efterrett. Noen eksempler:

*Sellerikaker. Aspargesbønner med citronsmør. Japanske ris med syltetøy. 


*Potetsuppe med gressløk. Fyllte tomater. Bananer med citronkrem.


*Kålrabi som rype. Marverter, gulerøtter. Nedlagte svisker. 


*Forlorne fiskekaker. Helkokte gulerøtter. Kjernemelksuppe. 


*Brun bønnesuppe. Avkokte svisker. Makaroniomelett. 

Ellers må jeg nevne krabbedulle. Det er en dessert.

Otterbech var en prestefrue fra Bergen, som sammen med presten sin og barna sine bodde mange plasser rundt om i landet, både i Finnmark, Nordmøre og Stavanger. Hun og mannen var, etter det jeg har lest, et radikalt par, "begge sterkt engasjert i avholds- og fredssaken. Hun jobbet også for piker som hadde havnet på skråplanet". I tillegg var mannen hennes en "utrettelig forkjemper for samenes rett"! 


Hvis du har lyst til å lese et brev som hun skrev og forseglet i Porsanger i 1902, og som på hennes ønske ikke ble åpnet før hundre år etter, i 2002, da finner du det her!

Inspirerende? For meg, ja. Å lage retter som aspargesbønner med citronsmør, og spise krabbedulle og krakmandler til efterrett, det har helt klart en viss appell. Jeg vet lite om dama, det er helt sant, men mot til å kjenne etter hva man tror på, og styrke til å gå mot strømmen skinner gjennom. Og det beundrer jeg virkelig. 

mandag 17. januar 2011

Berørt hjerte x 3

fra her




Ett er nødvendig
Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv


Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.

Slik at menneskene på veiene
kan skimte lys i dine bebodde øyne.

Hans Børli.

søndag 16. januar 2011

Søndag

Jeg elsker søndager! Tid og ro. Ta søndagene tilbake! Ikke la noen rakke ned på søndagene.


Årets første tulipaner!


En uke med spirulina og maca i juicen. Det føles bra! Fargen blir dog den samme uansett hvilke andre ingredienser man har oppi, spirulinaen er sååå grønn. Og smaken blir også forholdsvis spirulina-styrt. Sitronen klarer å bryte igjennom med sin friskhet, heldigvis.


Rundstykke med sånn, chevre, gulrot og paprika. 


Planer: tur ut i snøen, god kaffe, tegning, bra folk og litt til.


lørdag 15. januar 2011

Le Temps Qui Reste

Filmprisen denne uka går til Le Temps Qui Reste, regissert av François Ozon








En ung motefotograf får vite at han bare får kort tid igjen å leve. Hva skjer så? 

Vakkert, rått og menneskelig. Helt realistisk magisk, syns jeg. Og fransk! Ja, jeg tror det holder. Anbefales! 

Ennå er det tid, heter den på norsk. 

Ennå er det tid. 



fredag 14. januar 2011

Solsikkepålegg

Jeg blir alltid kjempeglad når jeg får inspirasjon til nye pålegg! Det finnes utrolig mye bra som gjør brødskiva til en fest. For kjøtt- og fiskespisere er utvalget i vanlige butikker enormt, og for de av oss som holder oss unna kjøtt og fisk, men fortsatt spiser melkeprodukter og egg er det fortsatt en del å velge i mellom. Utvalget begynner for alvor å tynnes for de som ønsker å spise sunt og/eller unngår alle animalske produkter. Jeg har vært en ostespiser i hele mitt liv, og elsker ost, men jeg ønsker flere veganske alternativer, og liker aller best å spise sunn og deilig mat. Derfor er det lurt å 

1. Være kreativ
2. Alltid være åpen for inspirasjon
3. Planlegge litt

Da jeg var i Sør-England (på En Farlig Galei) fikk jeg smake solsikkefrøpålegg. Og det var kjempegodt! Lett å lage er det også. Jeg har ingen eksakte mål for hånden, men det går veldig bra uansett, slapp av. 

Bløtlegg solsikkefrø i en stor kopp over natta - ta også i noen hempfrø hvis du har. Husk at du må ha litt plass til at frøene skal utvide seg, og nok vann til at ikke alt blir "drukket opp" før tida. 

Dagen etter skyller du frøene i friskt vann.


Deretter har du frøene i en blender. Ha i vann slik at ca. 1/3 av frøene er dekket. Ha oppi litt olivenolje, og sitronsaft. Så blender du det. Du må sikkert stoppe blenderen flere ganger og dytte frøene ned på kniven. 
Blandingen trenger ikke å bli helt most, men det kan du avgjøre selv. Er du en slik som liker jevne rører eller litt mer ujevnheter? Ja, jeg vet, det kommer an på. Men her synes jeg det passer bra at vi ser litt hva vi spiser. 

Ha mosen i en skål. Nå kan du tilsette litt salt, nykvernet pepper, finhakket hvitløk, og finhakket urt av ønsket sort (hvis du har) (koriander, kruspersille, bladpersille, basilikum, dill, mynte - eller en blanding). Rør rundt. Smak. Trenger du mer sitron? Litt mer salt? 


Server på godt brød eller knekkebrød, gjerne med masse grønnsaker og spirer til. Det kan også serveres ved siden av salater. 


Har du noen vegetariske påleggsfavoritter?

Oppståartid

I morgen skal jeg stå tidligere opp. Det er så fint om morgenen.
Drøm søtt!

torsdag 13. januar 2011

Her

Det er alle de små øyeblikkene som tilsammen er livet; når vi vasker opp, steker et egg, får linser til å spire, krangler om hvem som gjorde hva sist, sier takk for maten, glemmer å si takk for maten, betaler regninger, tar av bordet... De helt, helt vanlige tingene er endel av regnskapet.  

Livet er uendelig mye forskjellig, og blir forstått og forsøkt forstått av mange hele tiden. Hva tror du? Uansett, man trenger ikke å ha på seg et forkle med blomster og blonder for å være takknemlig og kjenne at man lever. Så klart! Men åh, så fint det er de gangene vi putter litt ekstra kjærlighet inn i alt som vi gjør. Og ikke vet jeg hva som kom først, høna eller egget.

Det kommer innenfra, men det kan kanskje bli hjulpet av noe utenfra?

Av og til, når man husker at DET ER NÅ DET SKJER, er det fint å stoppe opp litt, puste dypere, gjøre ting litt saktere. Et minutt om så. 


Skikkelig arbeidstøy. 


Hallo - jeg LEKER ikke kjøkkentjeneste!

Bildene er tatt av en annen som heller ikke leker kjøkkentjeneste,
og som i tillegg, blant annet, har
 denne fantastiske musikkbloggen!

onsdag 12. januar 2011

Gamle og nye venner i matskapet - linser og spirulina


Jeg har hørt rykter om vegetarkurs på søttitallet med skumle linsesupper på menyen. Det er rimelig å tro at det var mange som var skeptiske til  linsene og bønnene, jordfargene og de nye konsistensene. Den gang var det kanskje forbeholdt mer alternative kretser å sette pris på linser? Eller kanskje de mer åpensinnede? Helsefrikene? Miljødustene? Det er jo litt skummelt med nye ting. 

Og nå da?

Linsenes popularitet ekspanderer stadig over det ganske land. Hurra for det! De fleste jeg kjenner har mat med linser eller bønner en gang i blant, mange som om de aldri har gjort noe annet, andre med litt større forsiktighet. Her hos oss spises linsene ofte og med stor apetitt. De er smakfulle, sunne og billige. Masse variasjonsmuligheter er det også; man kan besøke de fleste kontinenter med ulike linseretter. De forskjellige linsetypene egner seg også godt til eksperimentering. Man kan bruke linser i den mest sofistikerte og romantiske rett for to, eller en enkel linsesuppe til horder av folk. Altså - de små, runde, flate dingsene kan redde deg i trange tider, og glede deg i gode tider, både kulinarisk og sosialt. Verdt å få med seg, altså. 

Når jeg lukker øynene og tenker linsesuppe ser jeg for meg våte kvelder i Bergen, invitert inn i fantastiske kollektiver med fantastiske folk, friske, rare, søte gutter med røde kinn og regn i håret, som 
lukter ull og helios-produkter, og kvelder som aldri tar slutt. Store jerngryter som blir satt midt på bordet, og det er mat til alle. Sånn som det skal være.

Det kommer garantert oppskrifter her etterhvert. For det er fortsatt mange jeg kjenner som ikke helt vet hvor man skal starte, og mitt beste tips er å starte med å lære seg én rett, og så arbeide seg utover etterhvert. Slik som alt annet – et skritt om gangen. Mer linser, bønner og vegetarmat er godt for deg og godt for miljøet.

Her, en mandagsmiddag med grønne linser, løk, hvitløk, gulrot, spisskål, sitronsaft og koriander. Med basmatiris til. Og grillet aubergine og squash utenfor bildet. Du ser at det er bra for deg.





Det er så gøy med helt nye ingredienser! Noe som jeg aldri hadde prøvd før, var spirulina. Så da vi fikk en pakke i posten fra London som inneholdt denne algeveksten ble jeg hoppende glad. Spirulina er en ferskvannsalge som er utrolig sunn og veldig populær i muligens begrensede, men stadig ekspanderende, miljøer rundt omkring i verden. Spirulinaen i pakken vår er et mørkegrønt pulver. Det lukter skikkelig sushi! Derfor ble vi ganske overrumplet da vi skulle ha det i frokostjuicen vår. Det var i går. Men i dag tok vi ekstra mye sitron oppi, og noen bløtlagte gojibær. Det var mye bedre! Regner med at morgendagens juice blir en slager. Åh, som jeg gleder meg til fortsettelsen på dette. 


søndag 9. januar 2011

Djevelmokka


Ettersom dette allerede er en farlig galei bestemmer vi oss for å lage en sterk kaffedrikk. Vi kaller den djevelmokka.

Kok en liten mokkakanne espresso. Lag varm sjokolade i en liten kasserolle, bruk ca. 60 g mørk sjokolade (jeg brukte en supergod sjokolade med lite sukker og mye kakao som jeg har fått i kilospakke fra min ecuadorianske venninne - du kan bruke det mørkeste og beste du har) og ca. 2,5 dl ricedream, altså risdrikk. Det ser ut som melk, men konsistensen er tynnere, smaken søtere og drikken blir mørkere. PS - det er lurt å smelte sjokoladen i litt vann på meget lav varme først, og så røre inn rismelken etterpå. Tilsett litt brunt sukker hvis du vil. Jeg brukte litt kokosblomstsukker (kokosblomstsukker! Kult!). Når kaffen og sjokoladen er klar, fordeler du det i to fine kopper og serverer med et fandenivoldsk glis.

Annemarta Borgen

Jeg fikk ikke sove i natt. Jeg kom til å tenke på noe som gjorde meg altfor våken.

En av mine favorittbøker heter Urtehagen på Knatten, og er skrevet av Annemarta Borgen, født 17.februar 1913 i Gildeskål, død 20.desember 1988. Boka kom ut første gang i 1973 på Gyldendal, og ble en klassiker, slik jeg har forstått det. Både forfatteren og boka gjør meg helt mo i knærne. Dama er, i mine øyne, en lidenskapelig, morsom, bohemsk og raus råtass. Boka har jeg lest mange ganger, og jeg er alltid full av forventning når jeg skal lese den på nytt.

Vi blir tatt med inn i en frodig hage, en annerledes familie og et fargerikt kjøkken i stadig utvikling. Boka tar for seg hvordan man skal plante urter, hvordan man skal ta vare på dem, og en gjennomgang av urtene i hagen, én etter én - hvor kom urten fra, hva står det om den i de meget gamle bøkene, hva syntes grekerne og romerne, filosofene og kongene, hva har den blitt brukt til? - overtro knyttet til urten, og hvordan akkurat den urten aller best taes vare på og brukes nå til dags. Så får vi noen fine oppskrifter til hver urt. Annemarta må ha lest utrolig mye for å finne ut alt det som hun lekende lett forteller om, og hun har definitivt også jobbet inderlig i hagen og på kjøkkenet, prøvet, feilet og hatt suksess.

Underveis får vi mengder av magiske historier fra virkeligheten. Forfatterens barndom i Finnmark, for eksempel om midnattsolfiske med storebrødrene, aniskaker fra Russland og samiske venner. Om hvordan en periode i Sverige med finsk kokke (naturlig nok) får følger for hennes bruk av dill. Det er gøy å se hvordan bekjentskapene fra ulike steder, både i lange, spennende Norge og den store, spennende verden, får innflytelse på maten, dette i årtier da de fleste holdt seg godt innenfor den norske mat-matta. Og det er morsomt å bli med når nye ingredienser (mange av dem vanlige i dag) blir presentert.

Jeg kjenner nesten duften når Annemarta, de minste barna (hvor mange er det egentlig?) og hundene tasser barbeinte ut den duggvåte hagen tidlig om sommermorgenen, for å plukke roser fra de bugnende buskene for å pynte inne. De bruker hagen og naturen rundt - særlig havet, hele året, både for å overleve og leve. Både huset og hagen vibrerer! Av folk, dufter og farger.

Temaene blir behandlet seriøst og kildene er mange - samtidig er teksten uhøytidelig og muntlig - litt rappkjefta nesten, til tider. Det er ikke alle oppskriftene som føles like relevante, men jeg koser meg med hele boka likevel! Det å holde boka i sin hånd og lese den er en sann gave for deg som er glad i mat, urter, folk og historier.

Det at jeg elsker denne boka slik gjør at jeg ofte låner den ut til gode venner. Hvor er boka nå? Hvem lånte jeg den ut til sist? Neste gang jeg ser den skal dere få smakebiter.

PS. Annemarta Borgen var gift med Johan Borgen. Sammen hadde de også en meget facinerende historie. Men det kan du lese om en annen plass. Hun gav også ut Rosehagen på Knatten, og Fiskemat på kjøkkenet på Knatten. På leting etter en av disse titlene, tullet min søster og jeg så mye med disse titlene at en meget seriøs antikvar her i Oslo til slutt måtte le. Ti poeng til oss!
-Hva var det den het igjen? Fiskehagen på Knatten? Rosemat i urtehagen på Knatten? Urtehagen i kjøkkenet? Rosene i fiskematen på kjøkkenet i Urtehagen på Knatten? Nei nei nei! Nå husker jeg; Rosekatten i urtekjøkkenet på kahytten!


Annemarta, vil du komme og drikke mojito med oss?