torsdag 11. august 2011

Urteglimt fra nord, og reprise på innlegget om Urtehagen på Knatten














Så glad jeg blir når jeg får lukte på og plukke ubegrensede mengder mynte i urtehagen til mamma, når jeg får plukke årets siste jordbær, helt perfekte, og når jeg får være i enga og finne uhorvelige mengder karve og mjødurt! Jeg elsker duften, jeg elsker å sanke og jeg elsker at det er konkret og overkommelig. Nesten alle bildene ovenfor er tatt av Arild. De siste dagene har vi brukt masse ferske urter i maten og i infusjon, urtete - og i tillegg har vi tørket en hel del som skal skal nytes i månedene som kommer. Ingenting er som å ha litt lagret sommer til en mørk stund.

Apropos urter, et av de første innleggene jeg skrev handlet om Annemarta Borgens Urtehagen på Knatten. Ettersom jeg da hadde ca. 10 lesere fikk jeg lyst til å poste teksten igjen - for å feire kule damer (Annemarta), urter (yeah!) og fler enn 10 lesere. Her: 


En av mine favorittbøker heter Urtehagen på Knatten, og er skrevet av Annemarta Borgen, født 17.februar 1913 i Gildeskål, død 20.desember 1988. Boka kom ut første gang i 1973 på Gyldendal, og ble en klassiker, slik jeg har forstått det. Både forfatteren og boka gjør meg helt mo i knærne. Dama er, i mine øyne, en lidenskapelig, morsom, bohemsk og raus råtass. Boka har jeg lest mange ganger, og jeg er alltid full av forventning når jeg skal lese den på nytt.

Vi blir tatt med inn i en frodig hage, en annerledes familie og et fargerikt kjøkken i stadig utvikling. Boka tar for seg hvordan man skal plante urter, hvordan man skal ta vare på dem, og en gjennomgang av urtene i hagen, én etter én - hvor kom urten fra, hva står det om den i de meget gamle bøkene, hva syntes grekerne og romerne, filosofene og kongene, hva har den blitt brukt til? - overtro knyttet til urten, og hvordan akkurat den urten aller best taes vare på og brukes nå til dags. Så får vi noen fine oppskrifter til hver urt. Annemarta må ha lest utrolig mye for å finne ut alt det som hun lekende lett forteller om, og hun har definitivt også jobbet inderlig i hagen og på kjøkkenet, prøvet, feilet og hatt suksess.

Underveis får vi mengder av magiske historier fra virkeligheten. Forfatterens barndom i Finnmark, for eksempel om midnattsolfiske med storebrødrene, aniskaker fra Russland og samiske venner. Om hvordan en periode i Sverige med finsk kokke (naturlig nok) får følger for hennes bruk av dill. Det er gøy å se hvordan bekjentskapene fra ulike steder, både i lange, spennende Norge og den store, spennende verden, får innflytelse på maten, dette i årtier da de fleste holdt seg godt innenfor den norske mat-matta. Og det er morsomt å bli med når nye ingredienser (mange av dem vanlige i dag) blir presentert.

Jeg kjenner nesten duften når Annemarta, de minste barna (hvor mange er det egentlig?) og hundene tasser barbeinte ut den duggvåte hagen tidlig om sommermorgenen, for å plukke roser fra de bugnende buskene for å pynte inne. De bruker hagen og naturen rundt - særlig havet, hele året, både for å overleve og leve. Både huset og hagen vibrerer! Av folk, dufter og farger.

Temaene blir behandlet seriøst og kildene er mange - samtidig er teksten uhøytidelig og muntlig - litt rappkjefta nesten, til tider. Det er ikke alle oppskriftene som føles like relevante, men jeg koser meg med hele boka likevel! Det å holde boka i sin hånd og lese den er en sann gave for deg som er glad i mat, urter, folk og historier.

Det at jeg elsker denne boka slik gjør at jeg ofte låner den ut til gode venner. Hvor er boka nå? Hvem lånte jeg den ut til sist? Neste gang jeg ser den skal dere få smakebiter.

PS. Annemarta Borgen var gift med Johan Borgen. Sammen hadde de også en meget facinerende historie. Men det kan du lese om en annen plass. Hun gav også ut Rosehagen på Knatten, og Fiskemat på kjøkkenet på Knatten. På leting etter en av disse titlene, tullet min søster og jeg så mye med disse titlene at en meget seriøs antikvar her i Oslo til slutt måtte le. Ti poeng til oss! -Hva var det den het igjen? Fiskehagen på Knatten? Rosemat i urtehagen på Knatten? Urtehagen i kjøkkenet? Rosene i fiskematen på kjøkkenet i Urtehagen på Knatten? Nei nei nei! Nå husker jeg; Rosekatten i urtekjøkkenet på kahytten!


Jeg så på gamle bilder mens jeg var hos foreldrene mine. Dette har jeg jo sett mange ganger før. Men hei - hadde aldri lagt merke til at det jeg har i handa er KARVE! Se så glade vi var! Det var pappa som lærte meg å finne karve, gauksyre
og harerug. Lakrisrot fant jeg etterhvert fram til selv, ved hjelp av en liten bok som lå på hytta. Dette til glede for meg selv og mine tre lakriselskende småsøsken - jeg husker svært godt at jeg står og vasker og skreller de små røttene og deler ut. Genialt!

Har du plukket noe i sommer? Hva liker du best å plukke? Håper du kjører på med det du har lyst til, og kjenner at du lever. Det er det viktigste.

6 kommentarer:

  1. For en idyll!
    Siden det har vært bysommer har det blitt lite plukking,men min favortitt butikk av de eksotiske har alltid generøse bunter med friske herligheter for 10 kr. Jeg skal late som de er sjølvplukka :)

    SvarSlett
  2. Åh, nå fikk jeg lyst på en hage!
    HELDIGGRISEN DEG:)

    SvarSlett
  3. tak for alle dine søde kommentarer på min blog. det sætter jeg virkelig pris på! jeg er så misundelig over de lækre sager, du har plukket. det er virkelig naturens tryllerier. hvilke urter udgør din urtete? jeg har ikke engang nået at plukke jordbær i år. men min kæreste har til gengæld plukket mynte til mig i bosnien, som lige nu tørrer, og som jeg glæder mig til at nyde godt af til vinter sammen med en skefuld honning.

    SvarSlett
  4. TSGEG - Ja! Det er litt av en idyll, med smått. Genialt med buntene ja, det er oftest dem jeg tyr til gjennom året...

    Johanne - jeg også! Foreløpig nøyer jeg med 1. foreldrene min sin, og 2. den ville natur - den er heldigvis til alles glede. Hurra!

    Linda - Naturens tryllerier! Vidunderlig språk! Du har en snill kjæreste som har plukket mynte til deg, det blir deilig til vinteren. Det du ser at jeg plukker på bildene er grønnmynte, peppermynte og eplemynte - disse er fra bedet, og så er det mjødurt og karve fra enga, de vokser overalt, særlig mjødurten. Så tørker jeg det og oppbevarer det i separate bokser og glass, og blander etter hjerte, kropp og humør.

    SvarSlett
  5. orket ikke å lese hele teksten (har vært noen lange dager), men bildene så veldig idylliske ut!

    SvarSlett
  6. Tinekatrine - det kan jeg godt forstå - lang tekst. :) Håper du får masse energi til å gjøre det du har lyst til!

    SvarSlett