mandag 28. februar 2011

En liten, forblåst bys søte hemmeligheter






Det blåser visstnok 364 dager i året der, og jeg har mer enn en gang hørt folk som har ytret noe nedsettende om plassen. Det er lett å nikke og le og være enig, ja, for en drittplass, hø hø. Men - når jeg tenker meg om synes jeg egentlig at Bodø er en sjarmerende og kul by. Det er så friskt og deilig med havet rett ved, og vind er egentlig ganske guddommelig. Man kan gå og se på båtene mens vinden uler en i ørene og rusker i håret. Togstasjonen er fin, og flyplassen er nesten midt i byen. 

På lørdag da vi var innom byen var det helt vindstille og mildt - jeg er i tvil om den vindmyten holder mål - forsøker noen å holde byen nede? Dessuten fant vi ut hvor de har byens beste kanelbolle (og andre gode ting, for eksempel delikatessedisk med oster, fersk pesto, artisjokk, oliven og sånn): På Lyst på!

Velsmakende, krydret linsesuppe med kokos



























En dag lagde jeg en meget stor porsjon linsesuppe, til voksne og ungdommer, og det var mange som spurte om oppskriften. De var forundret over hvor lett det var å lage, og hvor godt det ble. Det å kunne sjonglere sammen en linsesuppe i er gull verdt, for eksempel for å komme seg gjennom trange tider, og samtidig kunne invitere gode venner. Og gode venner er fint å ha, også i trange tider. 


Passer når du:
*er (nesten) blakk
*vil mette mange
*vil ha noe sunt, enkelt og smakfult
*er både ute og inne
*rett og slett har lyst på linsesuppe





Du trenger (til 3-4 personer): 
Løk, hvitløk, karripulver, 2-3 dl røde linser (hele eller splittede), en boks kokosmelk, 4 ferske hakkede tomater/en boks tomat, litt olje, chili (tørket eller fersk), vann, salt, saft av sitron eller lime. 


Sånn gjør du:
Hakk løk, hvitløk og evt. fersk chili, surr i olje i en gryte sammen med noen spiseskjeer karripulver (f.eks. Hot madras curry powder, eller vanlig karri). Skyll linsene. Ha oppi kokosmelk, tomat og linser. Ha oppi litt vann i hver boks for å få med restene, og ha vannet oppi gryta. Kok forsiktig opp. La stå under lokk på under middels varme til linsene har blitt kokt litt i stykker. Tilsett så mye vann du vil - hvor tykk vil du ha suppa di? (Husk at det er lettere å tilsette mer vann etterpå enn å få ut vann hvis det blir for mye...) Kok opp igjen.
Smak til med salt, pepper og sitrussaft. 


Variasjon:
*Ingefær, chili, ristet og mortret kummin og korianderfrø, gurkemeie (fordi fargen blir nydelig og det er faktisk veldig sunt!), søtpotet, gulrot, potet, frosne grønne erter oppi rett før servering, korianderdryss, persilledryss, appelsinjuice, cashewnøtter, kanelstang. Suppa kan også lages uten tomat og/eller kokosmelk, altså bare med vann. Da må du kanskje krydre mer. 
*Suppa kan serveres med brød, knekkebrød, avocado, kokt egg, spirer - det du vil. 
*Det går an å lage dette som en linsecurry som serveres med ris. Da kan du godt bruke lite vann. Da er det perfekt med søtpotet, paprika, cashew og ananas i!


Tall fra FNs mat- og landbruksorganisasjon viser at husdyrhold står for 18 prosent av de globale klimautslippene, mens transport bare utgjør 13 prosent. Verdens kjøttproduksjon er altså en større kilde til klimautslipp enn all verdens fly, biler og båter til sammen! (uib) Les også Black Swan-skuespiller Nathalie Portmans innlegg om valg i matveien her! Klar og tydelig tale om seriøst og viktig tema, altså: deilig, jippi, jabbadabbadooo, etc. Hun er igjen blitt inspirert av Jonathan Safran Foers steinbra, informative bok Eating Animals. Anbefales virkelig! Valgene på kjøkkenet blir ikke de samme etter å ha lest den. Det høres kanskje avskrekkende ut, men det er herlig å ikke være ført bak lyset, og kunne ta valg som er basert på det du vet og ikke vane og normer i samfunnet og reklame/statssubsidiering av kjøtt og fjærkre etc. 



søndag 27. februar 2011

(Give me Your) Address, Darling

 

































Vi elsker å ha det gøy! Og det har vi stadig vekk, på mange forskjellige måter. Her: Rungende latter på iskalde Helgelandskysten! Lek i is og snø! Og innspilling av scener til musikkvideoen til (Give me your) Address, Darling. Som er en sang du kanskje snart får høre, kanskje til og med samtidig som du får se videoen. 


Hva gjør du når du skal ha det skikkelig gøy?
Flere følelser på en gang altså. Våknet en morgen til vekkerklokka som spilte en melodi, og jeg kjente hvordan musikken var meg, og motsatt - og jeg kjente at et sjokk av regnbue gikk igjennom meg samtidig. 
Regn + sol = regnbue. 

tirsdag 22. februar 2011

Spiser du mat?

Bryr du deg om miljøet? Bryr du deg om mennesker i andre land? Bryr du deg om dyr? Bryr du deg om din egen og de neste generasjoners fremtid? Og er du tilfeldigvis i Bergen? Det er fokusuke på studentsamskipnaden i Bergen denne uka! Mat - uken for alle som spiser.
Kanskje noe for deg eller noen du kjenner? 

Folk har aldri vært så opptatt av kosthold og helse som i dag, samtidig utgjør overvekt og fedme et av våre største helseproblemer. Vi nordmenn kaster en fjerdedel av maten vi kjøper, noe som står i skarp kontrast til at nærmere 1 milliard mennesker er underernært - og hva med klimaet? (sakset fra SIB)

I dag skal noen debattere noe veldig viktig! 
En gjennomsnittelig norsking spiser åtti kilo kjøtt i året. Er dette bærekraftig i en verden der husdyrhold står for 18 prosent av de globale klimautslippene? Siri Martinusen, Ane Hansdatter Kismul, Hans Petter Andersen, Erik Halvorsen og Mekonnen Germiso debatterer. 
TEGLVERKET, KVARTERET, BERGEN. Tid: 18:00.

Og på lørdag skjer det noe skikkelig gøy:
Restauranten Resept arrangerer kokkekurs der du lærer å lage et vegansk, miljøvennlig og sunt gourmetmåltid du kan imponere vennene dine med. 
DET AKADEMISKE KVARTER, BERGEN. Tid: 19:15.

Jeg lærte nettopp at dersom man legger den lille gulrotenden i vann,
får man en miniatyr-gulrotskog i løpet av noen få dager.
Det er så fint at jeg bruker min minste, skjøreste og fineste skål, som jeg fikk fra Kina for lenge siden. 


Jeg blir skikkelig glad når jeg få karse på maten min! Og det er en rimelig og enkel affære. 

En bukett med karse blir en fin gå-bort-gave, særlig hvis du skal i bursdag til en mus.

lørdag 19. februar 2011

Livet og døden

Animals av Arild Hammerø




























Vår fine, gode farfar døde for to dager siden. Vi savner ham allerede, og vi kommer alltid til å huske ham med stor kjærlighet.

Grunnen til at jeg forteller dette her, er at jeg vil dele noe som har med det å gjøre, noe som er veldig viktig, og som jeg har hatt lyst til å skrive om lenge. Og det er at når jeg kjenner på sorgen og smerten ved å miste noen som står meg nær, og virkelig tør å være i det som skjer, så skjer det noe inni meg. Livet kommer nærmere.

Det er dette som er livet. Vi vet ikke hva som skjer i fremtiden. Det å vente på fremtiden er ikke noe sikkert kort. Det å vente på at smerten går over, eller at kjedsomheten går over, eller at ting skal bli bedre, løse seg, at man skal bli rik, penere, lettere, at man skal finne den perfekte løsningen på noe - dét er å la livet passere forbi uten å egentlig ta del i det. Samtidig så er det å vokse sjelelig en del av selve reisen - ellers ville vi nok vært skapt annerledes. Kroppen blir oftest voksen svært lenge før sjelen en gang har kommet i puberteten.

Hver eneste, bidige dag er en gave. Hver gang sola går opp, og hver gang sola går ned, er en gave. Når jeg sitter på do, krysser gata, skal rekke en buss, huffer over sur vind, gleder meg til ferie, irriterer meg over noe, bekymrer meg for penger, baker et brød, klapper en katt, ringer til en venn, blir oppringt av en telefonselger, lurer på hva jeg skal ta meg til her i livet - dette ER livet. Nå. Hver situasjon man opplever er en invitasjon til å ta et skritt nærmere seg selv, og alt kan dykkes inn i. Når noe er veldig tungt eller utrolig fint eller helt uforståelig har man en mulighet til å gjøre et dypdykk inn i sitt eget liv, hvis man tør å slippe taket. Og når jeg gråter over farfar nå, så er det ikke bare tårer av sorg, men også takknemlige tårer. Takknemlighet for at jeg har hatt en farfar som ham, og takknemlighet for at jeg har mitt eget liv. Det livet jeg lever, og den kroppen som er verktøyet mitt, er kun til låns på ubestemt tid. Livet er et uendelig mysterium, og en stor oppdagelsesreise. Og jo mer du flytter inn i det, desto rikere blir du.


mandag 14. februar 2011

Rå oppskrift

Lyst til å lære en oppskrift som kan adapteres til både saus, suppe og dressing? 
Som kan varieres i det uendelige? Som kan serveres både til veganere, raw-food-folk og annet folkeferd?

Det du trenger til to personer, hvis du vil ha saus eller dressing - hvis du vil ha suppe kan du bare kjøre på med kvantiteten:

en rød paprika, ta ut frøhus og skjær i biter
en gulrot, skrell og skjær i grove biter
to fedd hvitløk, hakket
en god neve hasselnøtter (gjerne enten bløtlagte noen timer, eller ristet, sistnevnte ikke raw, men godt)
en spiseskje olivenolje
sitron- eller limesaft
bittelitt honning
litt vann
salt
pepper

(her er det altså opp til deg om du vil tilsette noe annet i tillegg eller i steden for - hva med stangselleri, mandler, paranøtter, cashewnøtter, sesamfrø, solsikkekjerner, tørkede eller friske urter (f.eks. dill, koriander, basilikum, løpestikke, mynte...), tomat, grønn paprika, chili, ingefær... Appelsinjuice (gjerne nypresset) eller grønnsakskraft kan godt brukes i stedenfor vann, særlig hvis du vil lage suppe) 

Sånn gjør du: 

Ha nøttene oppi blenderen - ha oppi litt vann sånn at det dekker nøttene. Blend. Ha oppi olje og paprika. Blend. Ha oppi hvitløk, gulrot, honning, salt, pepper og litt sitrussaft. Blend. Smak til. 

Sånn, nå er det ferdig. Nå kan du bruke den som saus på varm eller kald pasta, gjerne grov, du kan bruke den på råkost"pasta" (det vil si strimler av f.eks. squash som serveres som tagliatelle), ha den som dressing på en salat med mange andre grønnsaker, spirer, bønner, kikerter eller linser. Bare husk at hvis du blander sausen med noe som er veldig varmt er den ikke rå lenger.

Vi hadde sausen sammen med grov speltpasta og ovnsbakt aromasopp og purre. Og parmesan. Så retten tilsammen ble altså: deilig, ikke så veldig rå, ikke vegansk, men absolutt vegetarisk og anbefalelsesverdig. 

søndag 13. februar 2011

På taket, i snøen

Både i går og i dag kunne by på gnistrende sol og blå himmel. Forskjellen lå i temperaturen, i dag var det rivende kaldt. Trodde dagens lille, uskyldige ekspedisjon skulle resultere i stygge frostskader, men det gikk heldigvis bra.

I går var det mye varmere! Da kunne vi kose oss på taket uten problemer:






lørdag 12. februar 2011

Spirer

Det er en god idé å få ting til å gro. Plant et frø. Smil.

Eventuelt, eller i tillegg: spir mungbønner eller noe annet. Har du lyst til å vite hvordan?


Spirene blir et sunt, rimelig og friskt innslag i din husholdning. I tillegg er det utrolig lett å få til:

1. Legg mungbønner eller grønne linser i bløtt over natta. Ta bort eventuelle stygge bønner/linser. La stå mørkt og romtemperert, gjerne lokk. Fra 10-20 timer er OK. 

2. Hell av vannet. Skyll, og sil av overflødig vann. La stå et halvt døgn. Cirka! Mørkt og gjerne med en kjøkkenhåndduk over. 

3. Gjenta skylling (forsiktig!) og siling ca. to ganger per døgn til linsene/bønnene har fått hale. De er spiselige store deler av prosessen - fra halen er vokst ut litt, til den har blitt ganske lang. Det tar 2-3-4 dager fra du har startet prosessen til du kan nyte de ferske grønnsakene.


Spirene kan spises som de er - som snacks! Alle jeg har gitt dem til har likt dem veldig godt - og jeg kjenner mange forskjellige folk. Ellers kan man ha de på smørbrød, i salater, som strø på suppe... Bruk fantasien og si fra til meg hvis du finner ut noe genialt! 

Ps. Det var min farmor som lærte meg å spire første gang, for tusen år siden. Farmor, du er skikkelig kul! 

Til farfar.

Sol inne

Av og til inviterer man folk på besøk uten å rydde først. Slik så det ut her i går. Jeg elsker at sola skinner sterkere for hver dag, og den varmer mer, både når man er bak vindusglasset, inne, og når man er ute.







Nå skal jeg ut!

fredag 11. februar 2011

onsdag 9. februar 2011

Hvordan behandle en kokosnøtt?

1

2

3

1. Få ut kokosvannet

Kokosnøtta har tre mørke flekker på den ene enden - se bilde 1. Den ene av disse er mykere enn de andre, og kan (ganske) enkelt stikkes hull på med den spisse enden av en saks - jeg bruker en hammer og en syl, sylen går lett inn. De andre burde du definitivt ha hammer og syl for å åpne. Ikke fortvil, men hold kokosnøtta godt fast. Åpne de hullene du kan, og sett kokosnøtta på hodet over et glass! La vannet renne ut - se bilde 2. Kanskje du må bevege litt på den.

2. Knus kokosnøtta

Legg kokosnøtta i en pose, så en pose til. Hold i begge posenes håndtak, og snurp posen litt sammen. Finn et stein- eller sementgulv. Benytt deg av pendel- og gravitasjonskrafta og sleng posen i bakken, hardt! (men hold den fast) Hvis du ikke hørte et knekk, gjenta. Vær bestemt. Ta kokosnøtta ut av posen og bryt den opp! Se bilde 3. 


3. Og så?

Drikk vannet med ærbødighet. Det er edle dråper som selges for gull og grønne skoger på fancy butikker. Det er mange helsefordeler med vannet, og det blir brukt for eksempel mot fyllesyke i Latin-Amerika.

Kokoskjøttet kan spises slik som det er. Du kan spise det brune. Så klart kan du lage mye forskjellig med kokoskjøttet. En veldig enkel ting man kan gjøre er å skjære det i lange tynne skiver og riste det forsiktig i ovnen til det hvite har blitt gyldent, og det dufter himmelsk. Da er det perfekt i frokostblanding, i desserter, i kaker, på yoghurt, som dryss på salater og ris, i drinker... Jeg kommer nok tilbake til kokos om ikke så altfor lenge. Alt med kokos er bra.

tirsdag 8. februar 2011

Tamarillo - og juice i blender

På søndagsturen støtte jeg på denne frukten:

Solanum betaceum

Har du sett sånn før? Eller smakt den? Tomate de arbol heter den på spansk. Tretomat, altså. Den kalles også tamarillo. Tamarillo og jeg hadde et intenst, komplisert og spesielt forhold da jeg som syttenåring bodde et år hos en familie på kysten i Ecuador. I Ecuador benytter man enhver anledning til å lage juice, av mange forskjellige frukter. Ananas, papaya, maracuya - en type pasjonsfrukt, mandarin (eller klementin? åh, orker ikke den diskusjonen akkurat nå!), appelsin, lime, guanabana, guava, tamarind, kokos, mango, forskjellige bær... Og min familie lagde masse og god mat, og varierte menyen og juicefruktene. Og det var deilig! Tretomat var likevel en klassiker som jeg til slutt fikk et litt anstrengt forhold til, for det føltes ut som om den ofte dukket opp i utide, og da med syke mengder sukker i.

Når man lager disse fruktdrikkene i Latin-Amerika benytter man seg veldig ofte av blender. For ti år siden hadde (omtrent) ingen blender i Norge, og derfor var det rart å se hvor vanlig det var med det apparatet i Ecuador. Hvis blenderen var ødelagt sprang man til naboen, tanta over gata eller bestemora rundt hjørnet, og fikk blendet det man skulle blende. Nå er det mange stolte blendereiere her også. (Men ikke alle vet helt hva de skal bruke den til.)

Alltid når jeg har drukket juice i Latin-Amerika, både i Ecuador og ellers, har frukten vært blandet med vann eller melk, og ofte også masse sukker. Jeg synes at det med å bruke vann oppi er helt topp. Og av og til, hvis frukten ikke er så søt i seg selv, eller hvis du ikke skal lage grønnsaksjuice, er det veldig smaksforsterkende med en liten skje sukker, honning eller agavesirup. Litt sitron eller lime kan også være fint for å få frem smak, hvis noe er veldig søtt i utgangspunktet. Det krever utrolig mye frukt hvis man skal lage juice uten å tilsette vann, og da bør man også ha en juicer, noe jeg ikke har. Selvsagt er juicer noe som står på ønskelista, men alle disse tingene sier jeg ikke bare for å trøste meg selv - jeg tror virkelig at begge delene har noe spesielt for seg. Smaken på den latinamerikanske juicen blir fabelaktig når du gjør det på den rette måten. I tillegg er frisk juice på den måten godt og leskende drikke til mat, både frokost, lunsj og middag, som et alkoholfritt alternativ til øl og vin på en tropisk buffet for eksempel, eller når du inviterer alle vennene dine på et drømmemåltid med empanadas, salater, salsaer, guacamole, bønnestuing og sånn.

Jeg har sett tretomat flere ganger i Norge før, men denne kostet bare 13 kroner per stykk! Jeg måtte altså kjøpe for å se hva jeg syntes om juicen fra denne frukten nå, i Norge, med mer utviklede smaksløker, etter å ha blitt nødet til å drikke den så mange ganger, i hyrten og styrten, tidlig om morgenen, på vei til skolen i min herlige skoleuniform.

Smaken er definitivt spesiell. Den er veldig frisk, syrlig, litt søt, hmm... Og litt umami - den femte smaken. Det er vanskelig å beskrive en frukts smak, det blir nesten som å degradere den, eller føre leseren på villspor, hvis jeg begynner å si at den ligner på en kombinasjon mellom den og den, når det ikke føles akkurat sånn. Så jeg tror du bare må prøve selv en gang, hvis du får anledning.

Ah, den lukta!

Hvis det er første gang du har en tretomat i din hånd, ikke bli redd når du åpner den, og ser hvordan den ser ut inni. Frøene ser nesten blodige ut! Og ikke glem å lukte når du har skjært den opp - glem aldri å lukte på råvarene når du er på kjøkkenet - det er en glede i seg selv som man kan skrive mange bøker om.

For deg som ikke er en racer på juice-laging i blender - her er en basic innføring med det viktigste du trenger å vite:

Altså - hvis du har lyst til å lage juice: her er 4 enkle steg som du kan bruke til å lage juice av de fleste frukter og endel grønnsaker. 

1. Vask eller skrell frukten hvis det trengs. Ta bort eventuelle store steiner. Når det gjelder tretomaten skjærer du bort stilken og det tynne skallet, alt det andre skal i blenderen. Skjær frukten litt i biter.

2. Legg frukten oppi blenderen. Fyll på med vann slik at det står vann til bare litt av frukten stikker opp. Du kan justere vannmengde etterpå. (Dette er selvsagt bare min egen tommelfingerregel. Det pleier å funke veldig bra. Dersom frukten du skal bruke inneholder utrolig mye vann, for eksempel vannmelon, kan det hende at du vil bruke mindre vann i første omgang.)

Sånn! Vann til litt under øverste fruktfjell, i første omgang.

3. Blend! Noen juicer er drikkeklare når de har vært i blenderen. Hvis frukten har mye lange fibre, eller hvis du har lyst på noe som er mer tyntflytende, kan du sile den. Men det synes jeg sjelden er nødvendig.
Tamarillo-juicen er ferdig når den er blendet.

4. Husk å sjekke søthet/smak og vannmengde før du tømmer oppi glasset. Til tre tomatilloer måtte jeg fylle på med vann etterpå, og så hadde jeg oppi litt agavesirup.

Drikk opp juicen din! 
Sånn, nå har du vært på en liten juiceskole. Hvilken juice skal du lage først?

Det er mange muligheter med juice i blender, og blenderen kan brukes til andre kulinariske prosjekter også. Ellers må jeg tilføye angående tretomaten at den er flott til helt andre retter - for eksempel salsa. 
Følg med her hvis du er nysgjerrig på noe av dette! 

mandag 7. februar 2011

Dagens naturfenomener

Hei kjære leser!

Hvem er du? Jeg er glad for at du stikker innom. Send gjerne blogglinken videre til noen som kanskje vil bli glad for den. Hvis du vil så kan du trykke på FØLG, da får du mail når det kommer nye innlegg, tror jeg.

Tre ufattelig vakre ting fra virkeligheten:

1. Angel falls, i Venezuela.
Verdens høyeste vannfall, nesten tusen meter - en kilometer! Med vann som faller!
Jeg tenker på at det visstnok nesten alltid er overskyet der. Men hvis man er der når det er klarvær så kan man se alt som er rundt og se den enorme fossen i sammenheng. Utrolig. Uansett kan man risikere å føle seg veldig liten, kanskje på en bra måte. Og kanskje som en del av noe.
(Jeg tenker på at kanskje noen har som sin høyeste drøm å reise til Angel falls, og så går drømmen i oppfyllelse. Og så vil de så gjerne se fossen i klarvær. Og så må de vente helt til det skjer, og det tar mange dager. Kanskje det er et kamerateam der som lager en dokumentarfilm om det.)
Og i de tørre periodene er det så lite vann i fossen at nesten ingenting rekker bakken, det bare fordamper inn i lufta. Den infoen tar pusten fra meg! Og så regnbuen. Både når det er mye og lite vann i Angel Falls.
Det var Daniel fra Venezuela som fortalte meg om det med dråpene som fordamper og overskyet kontra klarvær ved Angel Falls, på fredag. Det fikk meg til å tenke på punkt 2 og 3. Tusen takk, Daniel!

2. Noe som skjer i ørkenen.
Vinden blåser i ørkenen, sikkert ganske ofte. Og mens ingen ser på balansedanser sandkornene langs de stadig omskiftelige sanddynetoppene som de kanskje snart skal bli en del av, som på en knivsegg. Det gir meg frysninger at det sikkert skjer flere plasser, akkurat nå! Mens jeg skriver, og så mens du leser.
Dette har jeg sett på DVD, geleidet av Sir David Attenborough.

3. En plante.
Mimosa pudica er kjent for noe helt spesielt. Hvis du er i Oslo kan du dra til Botanisk Hage og oppleve det selv. Den vokser i en av drivhusene der. Hør; hvis den lille, sky, elegante planten blir berørt av noe, et insekt eller en nysgjerrig fingertupp, eller hvis jorden ristes litt under den, så trekker den sammen bladene sine, og bøyer seg ned.  Som et sukk, et ursukk! Og noen minutter etterpå reiser og åpner den seg igjen. Og så må man holde seg selv i skinnet sånn at man ikke sliter den helt ut.
Min søster var den som fortalte meg om Mimosa pudica første gang, med meget høy mimoso-faktor (se forrige innlegg) og innlevelse. Senere så jeg planten med mine egne lykkelige øyne.

Hva tar pusten fra deg i dag?

søndag 6. februar 2011

Av og til tenker jeg at det hadde vært deilig å være i New York, eller kanskje London, og spist skikkelig fresh og supersunn mat på en restaurant hvor kokkene virkelig KAN og ELSKER å lage vegetarisk mat. Men oftest er jeg ikke i London, og enda oftere er jeg ikke i New York. Så da får jeg lage maten selv!

På menyen på vår underground kjøkkenrestaurant i dag står det:

Hei-vår-salat med euforisk dressing 


Misosuppe med mimoso-kuttede grønnsaker 

(mimoso er spansk, og det betyr tander, sart, kanskje også litt yndig og sånn. Og faktisk også kjælen. I hvertfall et ord som blir hyppig brukt her i huset. Fint ord, ikke sant?)

Dressingen: 






























Kombinasjonen mynte, koriander og dill er som en hellig treenighet, den må oppleves for at du skal tro på den. Masse finhakket fersk mynte, koriander og dill, et knust hvitløksfedd, gjerne fersk, en ts grov sennep, en dæsj honning, en raus sprut sitron, salt og pepper blandes godt. Rør så inn olivenolje litt etter litt. Smak deg frem!
Jeg anbefaler denne dressingen til enklere salater også, og den passer også fantastisk godt til potetsalat.



Salaten:




























Til to personer: Hakk en hel rød paprika, og skrell og riv en hel liten rødbete, eller en halv stor - etter ønske og behov. Legg oppi en bolle og rør inn minst 3 spiseskjeer av dressingen (resten av dressingen bruker du dagen etter, til noe annet!). En halv avocado pr. person i biter, litt agurk. Rist frø i en stekepanne, jeg brukte solsikke- og sesamfrø. Legg en stor haug rødbetblanding på hvert fat, legg oppå agurk og avocado og strø over frøene. Yes! (Dersom du har lyst på et mer mettende måltid, kan du med stort hell blande inn kokte kikerter, bønner eller linser i rødbeteblandingen. Det går også an å steke halloumi-ost på pannen og legge på salaten til slutt. Og du kan servere med brød eller knekkebrød.)

Misosuppe:




























Skjær en gulrot i tynne staver, vårløk i tynne ringer, finstrimle litt kål,  noen sukkererter i biter (og/eller noe helt annet - f.eks. er alger deilig og sunt å ha oppi, og i tillegg helt i tråd med tradisjonen. Og lov å si i fra til meg hvis du ser grønnkål i butikken, det hadde også passet veldig bra!). Legg grønnsakene i to skåler (eller så mange skåler som dere er folk). Hell på kokt vann. La stå en liten stund, legg gjerne på et fat som lokk. Ha oppi en raus teskje misopasta i hver kopp. Rør rundt. Smak til om det er nok miso oppi - kanskje må du ha oppi litt til, eller ta oppi litt mer vann. Server!

Litt om miso for de uinnvidde: Miso er fra Japan, det er deilig og sunt, og i tillegg vegansk. Det var buddhistiske munker som begynte å lage det. Man kan sammenlikne det med en slags buljong. Det er vanlig på sushiplasser, så i Norge er det kanskje flest sushielskere som er vant med det? Ikke vet jeg hva folk spiser rundt om i de tusen hjem. Nok om det. Det kan lages som en enkel buljong, eller tilsettes grønnsaker, nudler og alger. Det kan også brukes som smakstilsetning i andre retter. Misopasta kjøpes vanligvis ferdig, på glass eller i pulverform. Det KAN (selvsagt) lages hjemme men det tar lang tid - ikke type fire timer, men minst et år, for det må fermentere. Så her er ferdigprodukt lov, og ingen skam. Misoen lages av soyabønner, noe som inneholder stivelse, ris eller bygg, salt og gjær. Dette får så fermentere, altså gjære. Jeg brukte barley miso, med bygg altså. Den er rødbrun på farge. Les anvisningen på pakken dersom du bruker miso i pulverform. Visstnok er det best å tilsette misopastaen helt til slutt, og hvis du har pulver er det lurt å røre det ut i litt varmt vann før du tilsetter det i resten, slik at det ikke blir klumper. Jeg kjøpte min miso på Supernature. Der kjøpte jeg også alger. Jeg vet at de har det flere andre plasser også, for eksempel på Røtter. Miso passer bra når som helst på døgnet, synes jeg.

Nå har du (hvis du gjorde som jeg sa) et fargerikt, fristende, lett, sunt, vegansk måltid foran deg.
Spis! Kjenn at du er på rett sted.

Mmm, deilig å være på rett sted til rett tid. 

lørdag 5. februar 2011

Jeg kjenner bare én Queen

Før jul reiste Queen alene avgårde med et fly. Med seg hadde hun gaver, klær, fotballer, innsamlede penger for å hjelpe fattige og foreldreløse barn, organisatoriske egenskaper, evnen til å ta ting på strak arm og et varmt hjerte. Det opplegget hun hadde planlagt i Elfenbenskysten måtte avlyses i siste liten på grunn av urolighetene som oppstod akkurat før avreise, og hun måtte ta ting på sparket for å få mest mulig ut av turen, hvis destinasjon ble endret til Ghana.


Leste du det forrige innlegget mitt, om mat og vårt forhold til den? Som vi vet er vi på mange måter utrolig heldige i vår del av verden. Vi har nok å spise og masse å velge mellom - menyen kan varieres på selv de laveste økonomiske nivåer, hvis man bare vil. Og det er kaldt, friskt vann i springen. Det har lenge blitt repetert i det kjedsommelige - hvor rike vi er - i hvertfall materielt sett, og hvor fattige noen er - i hvertfall materielt sett. Vi skal selvsagt ikke ha dårlig samvittighet for at vi er heldige. Men takknemlighet - det er utvilsomt på sin plass. Ikke fortvil hvis jeg nevner det igjen en annen gang. Og ikke bli lei deg eller irritert hvis du føler at jeg belærer deg - det ikke meninga, jeg vet at jeg har utrolig bra lesere (kvalitet fremfor kvantitet, kanskje?). Ordene mine er like mye som en påminnelse til meg selv. Takknemlighet er noe som må gjenfødes, og ofte kan den foredles. Og takknemlighet er en gave som får hjertene våre til å synge. 

Queens håp for jula 2010 var å bidra til at flest mulig barn fikk en god julefeiring. Hun ble kjent med en familie som ville hjelpe henne, valgte landsby og fant lokaler, skaffet mat, lagde mat og inviterte til julaftensfeiring. Det var 100 inviterte barn, og mat beregnet til 250. Til Queens store overraskelse kom det til slutt 380 barn. Og alle fikk spise, drikke og leke! For en fest! 100 foreldreløse barn fikk en goodybag hver med ris, såpe, sukker, salt, olje, sjokoladepulver og vaskemiddel. 

Det var mer mat igjen og gaver og klær som vanskelig kunne fordeles rettferdig på 380 barn. Dessuten hadde Queen kjøpt ekstra klær i Ghana. Derfor kjørte de til et barnehjem på slutten av dagen. Der hadde barnehjemsbestyreren vært bekymret for dagen etter, for de hadde ikke nok mat til alle de 80 barna som bodde der. Plutselig hadde de masse mat, og til og med gaver! 

Mange mennesker ble mette og glade. Og selv om jeg selvsagt ikke kan vite dette helt sikkert, så tror jeg kanskje at Queen scoret høyt på gladhets- og takknemlighetsskalaen verden over da julekvelden var omme. Den største gleden du kan ha, er å gjøre andre glad, lærte vi da vi var små, og det er dypt.

 Du kan se på bildene her. 


Et ungt menneske med masse potensiale. Bilde tatt av Queen selv. 

Jeg er stolt over å ha en venn som Queen. Og jeg er glad, på verdens vegne, for at hun finnes. Wow, for ei dame, for et menneske. Hun stråler, det er helt sant.

Jeg håper at hun synes at det er greit at jeg forteller dere om hennes jul. Fortellinger om gode handlinger bør gjenfortelles, synes jeg.

Queen. 23 år. Hun har selv en helt spesiell historie og hun slutter aldri å overraske meg!
Bilde tatt av Arild, hans blogg er her.

fredag 4. februar 2011

Oppmerksomhet til maten

Jeg elsker å se på råvarer, lese kokebøker, spise i andre land, bli kjent med andre som elsker mat, snakke om mat, bli introdusert for nye kulinariske kapitler. Jeg elsker å gå i matvarebutikker og finne nye ingredienser. Både det å gå i delikatesseforretninger og det å gå i innvandrersjapper (en temmelig stor bås) er noe jeg har satt pris på helt siden jeg var liten. Det å være nysgjerrig og utforske mine kulinariske grenser har vært en del av min oppdragelse. Moren min inviterte seg selv hjem til folk på kurs, eller inviterte dem hjem til oss, og det var noe av det morsomste jeg visste. Enten det var naboen fra Filipinene, kollegaer fra andre eksotiske land, eller gamle lefseeksperter fra Helgeland. Jeg tror at jeg var den eneste som luktet hvitløk på barneskolen. Konsekvent. Hallo - hvitløk, løk og purre er jo helt essensielt. Og nå er jo de fleste enige i det. Det er nesten som om man lukter rart hvis man IKKE har spist hvitløk.

Uansett. Du trenger ikke å være eksotisk eller nyskapende i din kulinariske stil, selv om det ikke skader å prøve noe nytt innimellom. Men det å vie oppmerksomhet til noe vi alle må gjøre med temmelig jevne mellomrom - å lage mat, og spise den - det tror jeg absolutt er en kjempefin idé som kan tilføre noe i (den såkalte) hverdagen.

Ristede gresskarkjerner, sesamfrø og solsikkefrø. Perfekt å strø på suppe, salat, sandwich, frokostblanding, i brøddeig. Kom gjerne med flere forslag! Bare rist frøene lett i en varm stekepanne, pass på så det ikke svies. 
Ta deg tid med maten. Hvis du lager den selv, ta deg tid til å studere den, se på fargene og kjenn på hvordan maten føles. Er den lett eller tung? Er den glatt, myk, hard, porøs, sprø? Hvor kommer den fra? Hvem sanket den? Vokste den på et tre eller er den dradd opp fra jorda? Er den fra denne siden av jorda, eller har den hatt en lang vei før den havnet på ditt fat?

Skjær grønnsakene i tynne skiver og hold dem opp mot lyset. Se! Til og med bananen har uante estetiske  sider.

Og når du spiser. Hvem spiser du maten med? Hvem deler du med? Hvordan viser de forskjellige menneskene rundt bordet sin takknemlighet for maten?

Hvordan smaker maten? Hvordan føles det ut når den kommer inn i kroppen din?

Bønner er så utrolig vakre, og så er de så deilige å ta på.
Jeg elsker å lage retter med bønner og linser, og det er viktig i mitt vegetariske kosthold.
Dersom du ikke har så veldig mye erfaring med den typen skapninger, anbefaler jeg denne boka på det absolutt varmeste.
Den er også flott for deg som allerede er experienced men vil ha ny inspirasjon.

Havregrøt med fiken og aprikos, og frøblanding, agavesirup og smør.

Blanding til brøddeig, klar til å bløtes. Kruskakli, havre, hempefrø, solsikkefrø. 

Anbefaler å legge alt det grove inkl. frø i bløtt før man blander inn gjær etc. i brøddeigen. Husk å blende linfrøene først, slik at du får utnyttet alle omega-3-fettsyrene. Fett for deg som er veggis. Ellers er det fint å bruke mindre gjær og lengre tid hvis du kan - dette betyr mer smak og mindre... gjær. Som det er ulike oppfatninger om. Uansett synes jeg det funker veldig bra og baksten blir saftig og fin. Dessuten - det er fint med ting som tar tid. Og du kan bare sette deigen før du legger deg, og så bake ut om morgenen, eller før du går på jobb. Husk lang etterheving, gjerne en times tid! Da blir det flott. Tenk så mange morsomme ting du kan gjøre mens du venter. For eksempel besøke din gamle nabodame, plante noen frø, lære en ny sang på gitaren, gå en lang tur, lage suppe og invitere alle vennene dine på suppe og nybakt brød, sy om gamle klær, danse alene i en time i strekk, med øynene lukket, se en film... Ja - du forstår? Mulighetene er mange. Akkurat slik som på kjøkkenet.
I år 2011 skal jeg lære meg nye retter og/eller blir kjent med nye råvarer/kulinariske virkemidler hver uke. Og jeg skal utvide A. mitt rawfood reportoar og B. min bruk av naturens spiskammer.

Er du med på leken? Livet er et eventyr!