Annemarta Borgen

Jeg fikk ikke sove i natt. Jeg kom til å tenke på noe som gjorde meg altfor våken.

En av mine favorittbøker heter Urtehagen på Knatten, og er skrevet av Annemarta Borgen, født 17.februar 1913 i Gildeskål, død 20.desember 1988. Boka kom ut første gang i 1973 på Gyldendal, og ble en klassiker, slik jeg har forstått det. Både forfatteren og boka gjør meg helt mo i knærne. Dama er, i mine øyne, en lidenskapelig, morsom, bohemsk og raus råtass. Boka har jeg lest mange ganger, og jeg er alltid full av forventning når jeg skal lese den på nytt.

Vi blir tatt med inn i en frodig hage, en annerledes familie og et fargerikt kjøkken i stadig utvikling. Boka tar for seg hvordan man skal plante urter, hvordan man skal ta vare på dem, og en gjennomgang av urtene i hagen, én etter én - hvor kom urten fra, hva står det om den i de meget gamle bøkene, hva syntes grekerne og romerne, filosofene og kongene, hva har den blitt brukt til? - overtro knyttet til urten, og hvordan akkurat den urten aller best taes vare på og brukes nå til dags. Så får vi noen fine oppskrifter til hver urt. Annemarta må ha lest utrolig mye for å finne ut alt det som hun lekende lett forteller om, og hun har definitivt også jobbet inderlig i hagen og på kjøkkenet, prøvet, feilet og hatt suksess.

Underveis får vi mengder av magiske historier fra virkeligheten. Forfatterens barndom i Finnmark, for eksempel om midnattsolfiske med storebrødrene, aniskaker fra Russland og samiske venner. Om hvordan en periode i Sverige med finsk kokke (naturlig nok) får følger for hennes bruk av dill. Det er gøy å se hvordan bekjentskapene fra ulike steder, både i lange, spennende Norge og den store, spennende verden, får innflytelse på maten, dette i årtier da de fleste holdt seg godt innenfor den norske mat-matta. Og det er morsomt å bli med når nye ingredienser (mange av dem vanlige i dag) blir presentert.

Jeg kjenner nesten duften når Annemarta, de minste barna (hvor mange er det egentlig?) og hundene tasser barbeinte ut den duggvåte hagen tidlig om sommermorgenen, for å plukke roser fra de bugnende buskene for å pynte inne. De bruker hagen og naturen rundt - særlig havet, hele året, både for å overleve og leve. Både huset og hagen vibrerer! Av folk, dufter og farger.

Temaene blir behandlet seriøst og kildene er mange - samtidig er teksten uhøytidelig og muntlig - litt rappkjefta nesten, til tider. Det er ikke alle oppskriftene som føles like relevante, men jeg koser meg med hele boka likevel! Det å holde boka i sin hånd og lese den er en sann gave for deg som er glad i mat, urter, folk og historier.

Det at jeg elsker denne boka slik gjør at jeg ofte låner den ut til gode venner. Hvor er boka nå? Hvem lånte jeg den ut til sist? Neste gang jeg ser den skal dere få smakebiter.

PS. Annemarta Borgen var gift med Johan Borgen. Sammen hadde de også en meget facinerende historie. Men det kan du lese om en annen plass. Hun gav også ut Rosehagen på Knatten, og Fiskemat på kjøkkenet på Knatten. På leting etter en av disse titlene, tullet min søster og jeg så mye med disse titlene at en meget seriøs antikvar her i Oslo til slutt måtte le. Ti poeng til oss!
-Hva var det den het igjen? Fiskehagen på Knatten? Rosemat i urtehagen på Knatten? Urtehagen i kjøkkenet? Rosene i fiskematen på kjøkkenet i Urtehagen på Knatten? Nei nei nei! Nå husker jeg; Rosekatten i urtekjøkkenet på kahytten!

Annemarta, vil du komme og drikke mojito med oss?