Jeg kjenner bare én Queen

Før jul reiste Queen alene avgårde med et fly. Med seg hadde hun gaver, klær, fotballer, innsamlede penger for å hjelpe fattige og foreldreløse barn, organisatoriske egenskaper, evnen til å ta ting på strak arm og et varmt hjerte. Det opplegget hun hadde planlagt i Elfenbenskysten måtte avlyses i siste liten på grunn av urolighetene som oppstod akkurat før avreise, og hun måtte ta ting på sparket for å få mest mulig ut av turen, hvis destinasjon ble endret til Ghana.

Leste du det forrige innlegget mitt, om mat og vårt forhold til den? Som vi vet er vi på mange måter utrolig heldige i vår del av verden. Vi har nok å spise og masse å velge mellom - menyen kan varieres på selv de laveste økonomiske nivåer, hvis man bare vil. Og det er kaldt, friskt vann i springen. Det har lenge blitt repetert i det kjedsommelige - hvor rike vi er - i hvertfall materielt sett, og hvor fattige noen er - i hvertfall materielt sett. Vi skal selvsagt ikke ha dårlig samvittighet for at vi er heldige. Men takknemlighet - det er utvilsomt på sin plass. Ikke fortvil hvis jeg nevner det igjen en annen gang. Og ikke bli lei deg eller irritert hvis du føler at jeg belærer deg - det ikke meninga, jeg vet at jeg har utrolig bra lesere (kvalitet fremfor kvantitet, kanskje?). Ordene mine er like mye som en påminnelse til meg selv. Takknemlighet er noe som må gjenfødes, og ofte kan den foredles. Og takknemlighet er en gave som får hjertene våre til å synge. 

Queens håp for jula 2010 var å bidra til at flest mulig barn fikk en god julefeiring. Hun ble kjent med en familie som ville hjelpe henne, valgte landsby og fant lokaler, skaffet mat, lagde mat og inviterte til julaftensfeiring. Det var 100 inviterte barn, og mat beregnet til 250. Til Queens store overraskelse kom det til slutt 380 barn. Og alle fikk spise, drikke og leke! For en fest! 100 foreldreløse barn fikk en goodybag hver med ris, såpe, sukker, salt, olje, sjokoladepulver og vaskemiddel. 

Det var mer mat igjen og gaver og klær som vanskelig kunne fordeles rettferdig på 380 barn. Dessuten hadde Queen kjøpt ekstra klær i Ghana. Derfor kjørte de til et barnehjem på slutten av dagen. Der hadde barnehjemsbestyreren vært bekymret for dagen etter, for de hadde ikke nok mat til alle de 80 barna som bodde der. Plutselig hadde de masse mat, og til og med gaver! 

Mange mennesker ble mette og glade. Og selv om jeg selvsagt ikke kan vite dette helt sikkert, så tror jeg kanskje at Queen scoret høyt på gladhets- og takknemlighetsskalaen verden over da julekvelden var omme. Den største gleden du kan ha, er å gjøre andre glad, lærte vi da vi var små, og det er dypt.

 Du kan se på bildene her. 

Et ungt menneske med masse potensiale. Bilde tatt av Queen selv. 

Jeg er stolt over å ha en venn som Queen. Og jeg er glad, på verdens vegne, for at hun finnes. Wow, for ei dame, for et menneske. Hun stråler, det er helt sant.

Jeg håper at hun synes at det er greit at jeg forteller dere om hennes jul. Fortellinger om gode handlinger bør gjenfortelles, synes jeg.

Queen. 23 år. Hun har selv en helt spesiell historie og hun slutter aldri å overraske meg!
Bilde tatt av Arild, hans blogg er her.