Dersom du befinner deg i Oslo akkurat nå har jeg en super anbefaling til deg.
Nedenfor Vår Frelsers Gravlund, som ligger ved siden av Ullevålsveien, nedenfor St.Hanshaugen, går det en liten vei rett utenfor gravlundens gjerde. I veiens sydlige grøft (mot sentrum altså) er det ganske mye tørre løv fra i fjor.
Når det har mørknet, sånn i ti-elleve-tolv-tiden og utover, og fuglesangen har stilnet, kan du sette deg, med din tålmodighet og et åpent sinn (alltid, så mye som mulig) på huk mot grøfta. Spiss ørene. Hva hører du? Bruk øynene. Hva ser du? Se mot der som lydene kommer fra.
Magisk.
PS. Dette kan sikkert oppleves på mange måter, mange steder, akkurat nå, og i tiden fremover.
PS 2. Bildene er fra Wales, og tatt på dagen, men likevel nokså representative...
PS 3. I kommentarfeltet kan du lese mer om det som skjedde ute i mørket...
Ja, hva er de lydene? Er det en mus som piler i løvet? En fugl som forsøker å sove etter dagens dont? Er det regndråper som faller?
SvarSlettDet kunne nok ha vært alle disse tingene, men ikke denne gangen. Hører du? Det rasler og knaker, det er lyder overalt. Du sitter vel på kne, så nært bakken du kan?
Når du ser der hvor lyden kommer fra så ser du at det skjer noe som øyet kan oppleve også. Og alle lydene tilsammen danner et skjelvende hav, bølger som duver, hele bakken vibrerer. Gåsehud, jepp! Det er ugresset som vokser!
GRESSET VOKSER OG VI KAN BÅDE HØRE OG SE DET!
Pandora, for en planet!
jeg smilte masse når jeg så ut i dag og WOOPS så var det masse blader på alle trærne. litt av utsikten min er utover den kirkegården, hihi
SvarSlett