Hva hadde livet vært uten andre mennesker?
Nå: et knippe fine fra København. Alle med sine liv, sine hemmeligheter og historier.
Hvert liv - hellig. 
Apropos folk, her kommer et favorittdikt skrevet av Tomas Tranströmer. Fra För levande och döda (1989):
ROMANSKE BUER
Inni den veldige romanske kirken stod turistene tett
i halvmørket.
Hvelv etter hvelv gapende og intet overblikk.
Noen lysflammer blafret.
En engel uten ansikt omfavnet meg
og hvisket gjennom hele kroppen:
"Ikke skam deg for at du er menneske, vær stolt!
Inni deg åpner seg hvelv etter hvelv uendelig.
Du blir aldri ferdig, og det er som det skal være."
Jeg var blind av tårer
og ble skubbet ut på den solglødende piazzaen
sammen med Mr. og Mrs. Jones, Herr Tanaka
og Signora Sabatini
og inni dem alle åpnet seg hvelv etter hvelv uendelig.
Folk eeee fiiiin/Du eee fin/ Og livet e den beste medisin/
SvarSlettHahaha. Gode minner.
/jubb
Ekstremt god medisin dette her! Hurra for farlige galeier. Slike turer som dette (ser ut til å være) bør gjøres av alle - minst halvtres ganger!
SvarSlettJa! Det er jeg enig i. Ja til farlige galeier! Og "Folk e så bra!" - Trygve Hoffs fine perle av en sang, som passer til de fleste anledninger...
SvarSlett