onsdag 8. juni 2011

Fem timer med Yue

I går hadde jeg besøk av et nydelig menneske!



























Da jeg hadde dusjet og sto på fellesbadet på hostellet i Nørrebro og kledde på meg, var det en jente som sto ved siden av den andre vasken som også gjorde seg klar for sin dag i København. Vi sa hei, og hun fortalte at hun var fra Kina. Jeg sa at jeg også er litt fra Kina, at oldefaren min var den første kineseren i Norge, for kjempelenge siden, faktisk hundre år siden. I løpet av ti minutter hadde vi funnet ut at hun skulle til Norge i neste uke, og at da kunne jo jeg sende henne en mail med Oslo-tips, eller kanskje vise henne rundt. I går kom hun med tog og buss fra Uppsala, hvor hun er utvekslingselev fra Nederland, og så møtte jeg henne på Oslo S klokken 18.

Så hadde vi en kveld sammen:

*dro til Operaen, så på havna på taket og gikk inn for å se litt

*kjøpte nytt minnekort til kameraet hennes

*gikk rundt i sentrum og opp til Grünerløkka

*stakk nesen inn på forskjellige barer og utesteder, bare for å se hvordan det ser ut

*så på noen som lagde gigantiske såpebobler

*kjøpte ost, vin, brød og frukt

*gikk over brua og så på Akerselva

*så på husene i Telthusbakken, beundret parsellhagene og luktet på alle blomstene, samt smakte på løpestikkeblader som stakk ut av gjerdet

*viste hennes vårt kaotiske slott, som fortsatt er i ruiner/under oppussing

*gikk opp på taket, så Oslo fra et nytt perspektiv og pekte hvor vi hadde gått

*hadde en deilig kveldsmat med alt det gode midt oppi alt kaoset

*snakket masse hele tiden, Yue var kjempegod til å snakke engelsk og fortalte om Kina, om foreldrene sine, om byen hun kommer fra utenfor Beijing, Shijiazhuang, som har to millioner innbyggere, om Beijing, om hva hun savner mest; maten, og om at hun snart skal hjem til Kina på sommerferie. Hun syntes det var morsomt da vi så en gutt i cowboyklær (Grünerløkka-stil), at vi hadde en så fin elv i byen, at det var så lite mennesker her, at man kan finne seg en rolig plett i en av Oslos mange grønne lunger, at det bare bor circa en halv million folk i Oslo. Hun elsker Norden, Holland, og vil gjerne reise til Paris.

*la heldigvis merke til at tiden hadde gått utrolig fort, syklet raskt ned til Oslo S, tok ut billetten til Bergen og fikk henne på toget

*overtalte en indisk mann som hadde søsteren og onkelbarna sine i samme togvogn som Vue til at vi MÅTTE springe etter toget for å vinke til alle når toget gikk. Han gikk med på det, og vi lo masse mens vi sprang og vinket som gale, til alles forskrekkelse og glede

Det var så GØY å ha besøk av noen jeg nesten ikke kjente! Jeg har jo en historie for slikt, men nå var det  en stund siden sist! Vi har masse besøk av folk vi allerede kjenner, så kapasiteten blir ofte litt brukt opp på det feltet. Men – kanskje jeg skal ta inn en utvalgt couchsurfer i sommer når det passer?

Har du hatt noen crazy couchsurfere på din sofa? Eller har du en historie om tilfeldige møter? Jeg elsker å lese om din historie! Don´t be shy! Jeg vet at du leser, og at du har en fin historie på lur i skjorteermet...  Du kan være anonymt om du synes det er litt flaut å kommentere slik at alle kan lese det!

4 kommentarer:

  1. jeg har ingen sånne historier jeg :/ hurra for sjenerte sjeler. har jo møtt folk jeg har pratet med mye på nettet via blogg og slikt, men det blir jo ikke helt det samme. var gøy å lese om din dag da, virket veldig koselig og spennende! og tøft av henne å reise rundt alene sånn!

    SvarSlett
  2. Så søt historie! Gøy å lese. Og veldig inspirerende.

    ( min historie er sånn halvveis fortalt. kort (og sart). http://bit.ly/jtIwQ1 )

    SvarSlett
  3. Så fint dette høres ut! Man kan finne nye venner og hyggelige historier der man minst venter det. Jeg elsker sånne store såpebobler, forresten! God helg!

    SvarSlett
  4. Tusen takk for de fine kommentarene! Det gjør meg glad, og får bloggen til å leve!

    Tinekatrine - hurra for alle mennesker! mangfold! og for å ta sjanser når det virker som om det er tingen. å treffe mennesker fra internett er jo absolutt ganske modig, synes jeg da.

    e. tusen takk! Din historie var veldig fin -spesielt med de sterke møtene med folk som man kanskje aldri møter igjen, men som likevel er viktige.

    Synne! Ja - såpebobler! Små og store. :) Nye venner og bra ting og skumle ting kan vente bak hver hjørne, det er så spennende.

    Anna! I love you! Du er så utrolig bra!

    SvarSlett