En venn av oss døde denne uken. Han var ung, og det skjedde helt plutselig.
Etter at jeg fikk høre om dødsfallet har jeg vært gjennom mange følelser. Kunne det virkelig være mulig? Han, død? Vi satt jo i parken forrige onsdag! Delte en iskaffe, sammenliknet fregner, brunfarge og lo av det som måtte være Oslos minst idylliske park. Ble enige om at vi helt sikkert kom til å møtes snart igen. Og så - telefonen på mandag. På torsdags kveld fikk vi lov til å komme på kapellet og se ham for siste gang. Det har vært en spesiell uke.
Lurer på om han visste hvor glad jeg var i ham. Om han visste hvor vakker han var, hvor spesiell og søt han var. Vet ikke om det spiller noen rolle, heller. Men han var i hvertfall det, helt unik.
Tusen takk for alt, kjære T. Lykke til på reisen. Jeg bærer minnet om deg i hjertet mitt, og fortsetter å jobbe med de tingene som betyr noe.
Nydelige ord.
SvarSlettJeg er sikker på at han visste. Gjem minnene i hjertet ditt, og finn dem fram så ofte du trenger og vil. Alt godt og klem fra Ine.
SvarSlettEnig med koffeine!
SvarSlettTakk, kjære dere. :)
SvarSlettså rart, Er nesten sikker på at det må være samme person vi har mistet, selv om jeg ikke kjenner deg.har bare tilfeldigvis lest bloggen din innimellom. T var en helt spesiell og god person. Som jeg tror satte spor hos de fleste han møtte.
SvarSlettDet var veldig rart. Ja, han gjorde det. Theo, kjære Theo.
SvarSlettKlem til deg, selv om du er anonym.