Meditasjon

En leser spurte om jeg kunne skrive litt om meditasjon. Og det har jeg egentlig hatt lyst til å gjøre, men jeg har vært litt redd for det - det er så mye å si om meditasjon, så mange måter å tilnærme seg det på, så mange forståelsesnivåer, så mye som kan bli tatt ille opp, kanskje, så mange misforståelser som kan skje. Jeg har veldig respekt for de som har holdt på med meditasjon og selvutvikling mye lengre enn meg. Kanskje jeg er litt redd for å villede. Kanskje jeg er litt redd for at de store ordene jeg kanskje kommer til å bruke kan bli brukt i mot meg en gang jeg er svak og redd. Kanskje jeg er redd for at jeg skal avsløre for mye av meg selv. Men jeg er veldig glad for invitasjonen hennes, og velger å ta sjansen. Skittau! Såpass må man kunne forvente når man følger en farlig galei. Takk! Men hvor skal jeg starte?

La oss starte med livet. Livet altså - et mysterie. Jeg kan ikke forklare det! Uansett hvor mye jeg tidligere har prøvd, er det alltid (mange) biter som mangler, noe som ikke stemmer. Mange vet mye om enkeltdelene, men når man setter det hele sammen er livet alltid større, det mangler alltid noe i forklaringen. Hva tenker du om livet? Noen lar seg undre, legger seg langflate i sin uvitenhet eller slutter aldri å utforske. Andre bestemmer seg for en teori, og holder fast med den. Noens teori kan være - Det er så mye vi ikke vet, og det er vel det som er meningen, og lar det bli med det. Og så er det livet i livet - deg. Meg. Alle menneskene med sine liv. Når vi betrakter verden gjør vi det gjennom våre egne øyne, vår historie og vår erfaring. - Hvem er egentlig jeg? En kropp? En personlighet? Jammen…! Noen bruker masse tid, penger og energi på å utvikle seg, finne ut mer om seg selv, komme videre. Andre vet ikke riktig hva det snakkes om når slike ting blir nevnt. Noen mennesker tenker at slike ting handler ikke om seg selv - Det har ikke noe med meg å gjøre, andre har kanskje potensiale som de ikke har funnet ut av, men jeg er bare meg selv, og jeg er helt ferdig. Sånn er jeg bare. Sannheten - og dette er store ord, men akkurat dette er HELT SANT - er at vi alle har utrolig masse potensiale - og potensialet er å virkelig bli oss selv. Finne fram til det som ligger under personligheten, og under følelsene. Skrape på det vi tror er oss selv, og finne ut at vi er mye mer enn det. Det kan høres ut som en selvsentrert og egoistisk måte å leve livet sitt på, og for mange kan det kanskje også være det i starten. Hvis vi derimot tar utgangspunkt i at man for eksempel kan være en være en bedre støtte for andre dersom man er i kontakt med seg selv, da ser man at det å ta seg selv på alvor får konsekvenser for flere enn seg selv. Alt og alle henger mer sammen enn det det kan se ut som ved første vestlige, tradisjonelle, samtidige øyekast. Dersom jeg gjør noe mot et annet menneske, gjør jeg det også mot meg selv. Og det jeg gjør for meg selv, gjør jeg også for andre.

Hvordan har du det?
Takk, bra. Eller, takk, kjempefint, jeg har både jobb og kjæreste og tak over hodet. Skal ikke klage. VET jeg har masse å være takknemlig for. Eller, sånn passe - men det går bra, altså! (For all del!)

Vel. Man kan ha det kjempe, kjempe, kjempebra og likevel ha en trang til å utforske mer. Og man kan ha det skikkelig kjipt og ha lyst til å ha det bedre. Alle utgangspunkt er klarert.

Hvordan har du det egentlig?
Noen ganger er alt helt kaos. Noen ganger er det mye godt og mye vondt, på en gang. Noen ganger tviler jeg på meg selv. Noen ganger stiller jeg spørsmål ved alt. Noen ganger føles den minste lille ting uoverkommelig. Noen ganger vet jeg ikke hva jeg skal tro. Noen ganger blir det for mye. Noen ganger går alt for fort. Noen ganger kjenner jeg meg helt utenfor meg selv. Noen ganger vet jeg ikke hvem jeg er. Noen ganger føler jeg at jeg aldri vet hvem jeg er. Noen ganger blir jeg frustrert fordi jeg ikke forstår noe som helst, og ikke forstår hva menneskene holder på med. Noen ganger er jeg skikkelig redd for å dø. Noen ganger vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt, føler jeg må ta et valg.

Følelsen av å ville ha mer kontakt med meg selv, følelsen av å være ute av balanse. Følelsen av å vite at det er noe mer, det er noe mer, jeg vet at det er noe mer. Følelsen av å ikke være helt åpen, følelsen av å ikke være helt fri. Det var de følelsene som, i kombinasjon med noen av verdens fineste folk, ekte og ærlige venner, som har pekt for meg mer enn en gang, gjorde at jeg (blant annet) begynte å meditere. Det synes kanskje ikke utenpå, og jeg er bare en meditasjonsnovise. Men jeg merker forskjellen. Og jeg er sjeleglad for alle de gangene jeg setter meg ned for å meditere.

Meditasjon. Det finnes veldig mange forskjellige meditasjonspraksiser. En del av dem er knyttet til en spesiell religion, en del er ikke det. Alle kan meditere. Mange begynner å meditere med et konkret mål for øye. Kanskje man vil bli kvitt det som spenner i muskulaturen i nakken, kanskje man vil øve sin konsentrasjon, kanskje man vil bli mindre stresset eller senke blodtrykket. Jeg har sett grafer som viser at det kan hjelpe på mye forskjellig. Det er helt ok å ha slike mål. Det er samtidig en fordel om man er åpen for hva som vil skje, og når det vil skje. Meditasjon er ikke som en medisin som virker på en bestemt måte. Det er ikke nødvendigvis noe som skal fikses. Man vet ikke hva man vil finne. Og man vil mest sannsynlig (hva vet jeg?) ikke finne en fasit på hvordan livet oppsto og hvordan virkeligheten fungerer og hvilke valg man burde ta for å bli det man vil bli, eller tror man vil bli, eller hvordan man kan oppnå størst suksess - selv om det også for mange kan være målet, og hjelpe til på veien - kanskje på en annen måte enn det man trodde. Man skal tross alt inn i noe som er uvant og ukjent - dypere inn i seg selv, etterhvert.

En gang da jeg var på et meditasjonskurs hadde vi spørrerunde underveis, og en av deltakerne virket ganske irritert - hvordan kunne lederne av kurset tro at hun hadde tid til å meditere i hennes travle hverdag? Det var et helt frivillig kurs, som man måtte betale for å være med på. Meditasjon er ikke noe man gjør én gang, og så har man gjort "det som trengs for å oppnå det man vil". Det er noe man må gjøre igjen, og igjen, og igjen. Det krever at man legger ned energi i praksisen, og et visst nivå av selvdisiplin. De fleste starter i det små, og legger på minutter og hyppighet underveis. For eksempel et kvarter tre ganger i uka først, og så etterhvert tjue minutter hver gang, og så kanskje en halvtime hver dag - før frokost, eller før leggetid. For eksempel. Mulighetene er mange. Meditasjon er heller ikke å sitte og slappe av og dagdrømme - det krever konsentrasjon, og kan av og til være en prøvelse.

Det første mange opplever er at en legger merke til hvor utrolig mange tanker man har. Hvor vanskelig det er å fokusere på noe spesifikt i mer enn noen få sekunder. Kanskje hvor vanskelig det er å sitte stille. Eller hvor uvant det er å ikke fikse ting hele tiden. Husket jeg å bestille den billetten? Betale den regningen? Har jeg løk? Jeg må huske å ringe til... En følelse av at Nei, dette var nok ikke noe for meg eller Hvor dum går det an å bli? Nå må jeg slutte med dette tullet og komme meg tilbake til det virkelige liv er nok heller ikke så uvanlig den første gangen, eller de første gangene. Det er utvilsomt en kneik å komme over for de fleste. Alle vet at man for eksempel bør være i bevegelse og spise sunt, mens det med meditasjon foreløpig er nokså vagt for mange. Derfor er veien kort til å avskrive det dersom det ikke "fungerer" med en gang. Men - for det første, hva er det som skal "fungere" dersom man ikke helt vet hvorfor man gjør det? Og for det andre, både trening og kosthold krever litt tid før man virkelig forstår poenget (innenfra) - det samme gjelder meditasjon. Det er en lang prosess. Heldigvis er det slik at utviklingen kommer gradvis - man kan merke at noe skjer. Selv om de ovenfornevnte faktorene kan være sterke i begynnelsen, kjenner man kanskje også at dette er noe helt nytt. Kanskje man kjenner at kroppen liker det. Og at hodet får en pause. At det er rom der som man ikke kjente fra før. Kanskje man kjenner at man vil ha mer. Så får man gi den det. Etterhvert i min egen prosess har jeg fått et nytt forhold til kroppen min, og pusten. Jeg har fått satt mitt selvbilde i et nytt perspektiv - altså, hvordan kroppen min er og hvordan jeg ser ut. Det å ha bedre kontakt med kroppen min hjelper meg i hverdagen og i kompliserte situasjoner. Det høres så rart ut å ikke ha/ ha kontakt med kroppen sin. Det går faktisk an å gå nesten hele livet uten å ha kontakt med den, og ikke se den for det den er verdt, ikke anerkjenne den. Det motsatte går også an - å finne fram til den igjen. På forskjellige måter. Det er lett å underkjenne viktigheten av dette. Men det er ikke så fruktbart. Lista for hva man gjennom meditasjon kan finne kan være veldig lang. Og det er her det kanskje begynner å bli litt komplisert. Men mer tilstedeværelse, mer harmoni og mer kontakt må jeg nevne. Et nytt syn på seg selv og livet. Det gamle synet på livet som slår sprekker og faller ned i hodet på deg. Jeg skal ikke gå mer inn på det her. Måtte bare nevnes.

Hvordan man kan meditere (igjen - det finnes mange måter, dette er bare et eksempel): 

1. Strekk gjerne litt først.

2. Velg en stilling. Man kan sitte på en vanlig kjøkkenstol, rett i ryggen, gjerne med en pute bak for støttens del. Man skal ikke sitte bakoverlent. Føttene skal være god plantet i bakken, og knærne skal være i nitti graders vinkel fra hofta, eller under. Dette hjelper deg å ikke falle bakover. Ettersom jeg er mer kort enn lang har jeg et eller to bind av leksikonet under føttene, slik at jeg når ordentlig ned på gulvet. Armene kan holdes litt ut fra kroppen. Man kan folde hendene litt, eller holde tommelen mot pekefingeren og ha en hånd på hvert lår. Man kan også sitte på gulvet, med en meditasjonspute under baken, og føttene i kryss, med knærne ned mot gulvet. Da kan det være fint å ha et doblet ullteppe på gulvet slik at man ikke får vondt i knokler og knær!

3. Sitt godt og finn balansen. 

4. Kjenn litt på kroppen før du begynner. Kan du kjenner armer og bein? Dette kan kalles å sjekke inn kroppen.

5. Nå kan meditasjonen begynne. Oppmerksomheten rettes mot pusten. Øynene er gjerne lukket. Pust dypt inn, og så ut. Pust ned i magen. Konsentrasjonen er rettet mot pusten. Tanker kommer hele tiden, og det er helt normalt - det er ikke meningen å stenge tankene ute, men man skal ikke la tankene ta overhånd - bare gå tilbake til pusten. Det er krevende, og man må komme tilbake til pusten igjen, og igjen, og igjen. Det er ingen grunn til å straffe seg selv for at man synes det er vanskelig, eller for at tankene kommer og man lar seg føre med av dem - man går bare mildt tilbake til pusten. Åja, pusten. Ikke planlegging, fremtiden, fortiden, bekymringer. Nå - pusten. Meditasjonen. Ofte begynnes og avsluttes meditasjonsøkten med å slå på en syngebolle - og av og til bruker man bare en vekkerklokke som ringer etter det antall minutter man har bestemt at økten skal vare.

6. Mange måter. Det finnes som nevnt mange ulike måter å meditere på. Noen konsentrerer seg om hjertet samtidig som pusten, eller kath-punktet (som ligger i magen, et par fingerbredder under navelen og litt inn), noen tenker at pusten går ned gjennom ryggraden, noen bruker sang, noen bruker et mantra - noen ord som gjentas under deler av eller hele meditasjonen, noen visualiserer noe som man skal fokusere på, etc. Den enkelte kan finne ut etterhvert hva som passer for seg, men det kan være lurt å starte enkelt - det å konsentrere seg om pusten er i seg selv ganske nytt dersom man ikke har gjort det før. I tillegg finnes det metoder som kan hjelpe til i begynnelsen - en kan være å telle til ti - og starte på nytt når man har kommet til ti. Altså et tall per pust.

Hjelp på veien:
Det er lurt å sjekke ut litt før man starter. Det finnes utrolig mye litteratur om meditasjon. Om hva man kan oppnå, hvorfor man gjør det, hvorfor man begynner, hvorfor noen slutter, hva som skjer, hvordan man skal gjøre det, eller kan gjøre det - fra ulike perspektiver. Det finnes mange kurs også. For den som er nysgjerrig vil jeg anbefale å lese litt. Og så kanskje gå på et kurs, det er mange plasser som tilbyr gratis meditasjon noen ganger i uka, både for nybegynnere og viderekommende. Eller kanskje man kan få noen introduksjontimer hos venner som mediterer, bare for å få en smakebit - man kan gjøre det vanskelig, og man kan gjøre det enkelt. Det er egentlig ikke nødvendigvis så mye hokuspokus, selv om det på sett og vis er magisk. Jeg har minst tre på lista mi, som har lyst til å prøve - dere vet hvem dere er. Når blir det til? Vi kan gjøre det når som helst!

Noen linker:
*Et senter i Frankrike tilbyr kurs i blant annet meditasjon i fantastiske omgivelser. Jeg her ikke vært der selv, men kjenner til det gjennom venner og kan derfor anbefale å sjekke ut stedet dersom noen har lyst på en spesiell ferie som er bra for kropp og sjel. Her kan du se! (Det er mange andre og billigere alternativer - men folk reiser jo på ferie til Frankrike og andre plasser stadig vekk, så kanskje det er en mulighet for noen!)
*Lydbok om meditasjon av Ram Dass her. Den inneholder også noen guidede meditasjoner. Anbefalt av noen jeg går mer enn god for.
*Et aktuelt intervju med lege og forfatter Audun Myskja i Aftenposten her. Og et nettmøte om bl.a. meditasjon med ham her.

Ta vare på livet ditt! God helg!