Endelig – det store hummusinnlegget

Det er supert å ha mellom to brødskiver på matpakken, det er populært på en hvilken som helst fest og er lett å ta med seg i en redningsplankeboks, for eksempel dersom man skal på en farlig galei. Det passer bra som siderett til mange andre retter, for eksempel salater, og tilfører kroppen både proteiner og fett. Det smaker deilig, og jeg har ennå ikke møtt noen som mener det motsatte, eller i hvertfall ingen som ville innrømme at de ikke var på De Godes Parti.

Hummus spises flittig i Midtøsten, og har heldigvis for oss andre spredd seg, slik at alle fikk smake og etterhvert også lære å lage denne fantastiske retten, som i korte ord er en røre eller dip som består av kokte, moste kikerter med tahini (pasta laget av ristede sesampuré, kjøpes ofte ferdig på glass), hvitløk, sitronsaft, olje og salt.

Noen har bedt meg om å legge ut en hummusoppskrift, så her kommer den. Vi tar en enkel variant først, så kan vi se litt på mulige variasjoner over temaet etterhvert. Når det gjelder mengde, så varierer som kjent størrelsen og surheten på sitron, og det varierer også hvor mye væske man bruker i hummusen for å få ønsket konsistens – derfor angir jeg mengde sånn cirka, og sier i fra når du må prøve deg fram. Dersom du aldri har laget hummus før, anbefaler jeg å lese alt som står med stor skrift før du begynner.

5 dl tørre kikerter evt. ca. to bokser ferdigkokte. 
Saften av en halv sitron – evt. mer
1 stor skje tahini – evt. mer
Olivenolje – et par gode klunker
En hel kinesisk hvitløk, hakket – eller etter smak
Salt

Evt.**

Kikertene legges i bløt over natta – husk at de trenger mye vann og mye plass. Skyll kikertene etter bløtleggingen. Ta bort de som evt. ser stygge ut, ha på friskt vann og kok møre under lokk i 1 – 2 timer. Det er veldig viktig å følge med, for vannet fordamper lett så man må etterfylle. Sil av vannet for å avkjøle kikertene, men ta vare på kokevannet - det inneholder nemlig smak og skal brukes etterpå.

For å mose alt kan man bruke foodprosessor, blender, stavmikser eller morter.* Ha ca. en liten kopp av kokevannet til kikertene sammen med resten av ingrediensene, og spe på med mer vann etterhvert når du ser at det trengs. Jeg har både fått servert og selv laget hummus med mange forskjellige konsistenser de siste årene. Hvordan liker du best din hummus, sånn konsistensmessig? Jeg liker jo Så Klart hummus uansett, men har kommet fram til at de luftige variantene er noe helt for seg selv – altså når hummusen verken er tørr eller veldig våt, heller fluffy og hmm… perfekt. Det er også en smakssak om man lar noen av kikertene være delvis moste, eller om man vil ha alt helt jevnt. Den jevne røren er nok mer tro mot tradisjonene, mens motpolen er rustikk og en smule tøffere i trynet. 


Når man har fått ønsket konsistens sjekker man om det er passe salt og passe syrlig. Smaken skal være balansert, det skal absolutt ikke være for salt, men husk at både salt og sitronsaft er smaksforsterkere, så man må ha nok for å få fram de andre vidunderlige smakene. 


* Det er minst jobb med foodprosessor, og mest jobb med morter. Hummusen blir lettest i konsistensen dersom man bruker et av de elektriske hjelpemidlene. Følg med på foodprosessoren og blenderen underveis – det skjer at røra er så tykk at kniven spinner helt berserk der inne uten å få tak i noe å arbeide med. Da må man skrape ned langs kantene, dytte kikertene og det andre ned mot kniven, og kanskje tilsette litt mer vann. Husk å ta pauser dersom stavmikseren blir brukt, så den ikke blir for varm. Hvis morter er greia di - mos røra i små porsjoner, og ha over i en stor bolle etterhvert. Ta for all del pauser underveis så du ikke får hummusarm. 

Bare helt enkel hummus. Kikerter, tahini, salt, sitronsaft og hvitløk kjørt til en mos.

Litt røkt paprikapulver på.

Og så litt extra virgin olivenolje.

Litt koriander – her kun litt, du kan godt ta mye mer.

Og så litt ristede gresskarkjerner.

Hummusen holder seg godt i kjøleskapet, opp til en uke. Min erfaring er at det er lurt å sjekke om man må tilsette litt mer salt og litt mer sitronsaft dersom den har stått et par dager. 

** Man kan lage enkel hummus eller man kan ta helt av. Dersom hummusen skal være en del av et måltid med mange retter vil man kanskje ha den litt enkel. Det gjelder også dersom den skal være en del av et koldtbord eller dersom man planlegger å spise mye hummus. Jeg pleier uansett nesten alltid å strø litt paprikapulver oppå hummusen når jeg har lagt den i skåla, og dryppe litt olivenolje over. Det ser veldig fint ut, og er en klassiker.

Andre ting jeg ofte tilsetter (men ikke alt på en gang, altså):

– Enda mer hvitløk enn i oppskrifta
– Enda mer tahini
– Koriander, enten finhakket blandet inn, og/eller korianderblader oppå til slutt
– Fersk chili, finhakket, eller som chilipulver
– Et par spiseskjeer kumminfrø og korianderfrø, ristet i panna til det dufter fantastisk, og så mortet, og så blandet inn
– Ristede frø, solsikke, gresskar eller sesam, evt. blanding, ristet og drysset over
– Zest fra sitron – altså det gule raspet av skallet av en øko-sitron. Mhm - husk å LUKTE (alltid)
– Ristede pinjekjerner på toppen
– Finhakket persille

Andre ting som kan anbefales:

– Man kan bytte ut deler av kikertene med grønnsaker; for eksempel ovnsbakt paprika, kokt søtpotet, blomkål eller rødbete. Søtpotet og rødbete gir herlige farger og deilig sødme. Blomkålen gjør hummusen lettere. Ovnsbakt paprika i hummus er nydelig.
– Det tradisjonelle krydder- og urtevalget kan også utfordres, for eksempel kan man tilsette masse basilikum og dermed få en grønn basilikumhummus.
– Sitronen kan byttes ut med lime.

Etter et kjapt søk på tidligere nevnte og fortsatt o`så fantastiske Tastespotting kan jeg også tipse om ytterligere varianter***:

– Hummus med bakt hvitløk – sikkert supergodt
– Hummus med grønne erter
– Åja, en blanding mellom guacamole og hummus! Det har jeg hørt om, men aldri prøvd.
– Brokkoli- og purrehummus
– Sitron- og artisjokkhummus
– Hummus av hvite bønner og rosmarin
– Hummus med oliven, enten i små biter eller helt most

Hummus-halleluja!

***Vær obs på at man i noen oppskrifter bytter ut kikertene fullstendig, så da er det bare tahini, hvitløk og olje igjen av det vi i utgangspunktet her i Norge i hvertfall kalte hummus, mens man i andre tilfeller bytter ut bare deler av kikertene med grønnsaker – rå, bakte, stekte eller kokte. Det er lite som kan gå skikkelig galt, vil jeg tro – kjør på med ditt hjertes kulinariske visjoner, og si gjerne fra dersom du finner en vidunderlig kombo – eller noe annet interessant.

God aften, fine lesere! Heia dere!

PS. De har økokikerter i løsvekt på Life i Hausmansgate for dere som bor i Oslo. Rimeligere enn andre økokikerter. Det gjelder forresten også frø og mandler – sjekk ut!