Det er spennende å leve. Her er det er masse av alt, uante muligheter og ukjente dybder å utforske. Er i Wales på retreat igjen - her mediterer jeg og lærer meg selv å kjenne. Det er det kuleste som finnes. Wow. Hvordan høres det ut for deg?
Det er altså derfor er det litt labert med innlegg fra meg denne uka. Nå ville jeg bare si hei til deg som er innom på En Farlig Galei. Hvordan har du det?
Jeg synes det høres veldig spennende ut! Jeg har aldri prøvd å meditere, men kjenner at det er noe jeg har veldig lyst til. Jeg kjenner på kroppen og humøret at mørketida er på vei, og selv om jeg synes høsten er veldig vakker og koselig, må jeg stå på litt for å holde humøret oppe. I kveld planlegger jeg koselige ting jeg skal gjøre for kjæresten i morgen - han har bursdag! Forsatt god uke i Wales, gleder meg til du er tilbake på bloggen igjen. Klem!
SvarSlettHei! Håper du har det fabelaktig i Wales! Jeg har hjemmekontor i dag, eller lesedag, og ute er det strålende sol. Tittelen på innlegget ditt fikk meg til å tenke på en sak som studentavisen Universitas laget da jeg gikk på Blindern. De gikk rundt på universitetsområdet og lette etter folk som hadde latterkrampe, og så spurte de dem om hvorfor de lo. Det var en fantastisk fin idé, synes jeg.
SvarSlettIne - tusen takk for veldig fin kommentar. Så spennende dersom du begynner å meditere! Da må du fortelle om det! Det som er så fint er at det er helt gratis og man trenger ikke noe spesielt for å gjøre det heller. Så klart kan det være fint med et kurs - men man kan godt komme litt i gang med å meditere med folk man kjenner (eller kjenner litt, til og med, bloggvenner for eksempel :) og etter det kan man meditere selv, og eventuelt gå på kurs/retreats... Anbefales!!! :)
SvarSlettGunnhild! Hjemmekontor høres så utrolig deilig ut! Jeg er jo aldri på noe kontor, og veldig ofte hjemme, men likevel. Hehe. Fantastisk sak fra Universitas! Så gøy! Latter er så bra, og latterkrampe er helt magisk!!! Arild og jeg fikk latterkrampe en gang da vi var på førstehjelpskurs med Røde Kors fordi vi skulle bli flyktningehjelpere, satt i en ring med masse seriøse folk og to som skulle vise oss, og så fjerta han ene som var veileder, og alle latet som ingenting, og vi klarte bare ikke å holde oss!!! Det var helt fantastisk og også helt forskrekkelig! Må alltid le når jeg tenker på det. Oftest husker jeg ikke hvordan en latterkrampe oppsto.