Frukt! Og grønnsaker!

Blir du ikke glad når du ser sterke farger? 

Og sola kommer inn gjennom vinduet mens du spiser lunsjen din? 

I dag da jeg var ferdig på jobb var det superlyst fortsatt, og sola skinte tappert på snøen på haugen. 

Og da vi satt på toget inn til byen slik som vi pleier etterpå, så jeg ut mot fjorden, og sola lyste fortsatt, sterkt og trassig gjennom vinterdisen, ei magisk gulloransje kule på en blek, rosagrå himmel. 

Vidunderlig vakkert!  

Og - til dere som har kommentert og lagt dere til som følgere av bloggen fordi dere likte den. 

Jeg blir kjempeglad! Tusen takk! Dere er kule og snille og modige som tør, synes jeg. Jeg vet at det ikke er så lett å kommentere selv om man faktisk har noe på hjertet. Det er ikke alltid jeg gjør det selv.  Så tenker jeg til mitt forsvar at det er ingen som vet at jeg har vært innom og sett på noe, og at det ikke gjør noen forskjell fra eller til, jeg gjør meg selv til en blindpassasjer. Det er lett å usynliggjøre seg selv, på godt og vondt. Måten vi opptrer på nettet er kanskje (som ofte i livet ellers?) litt famlende, av og til litt for mye og av og til kanskje litt (unødvendig?) forsiktig - det er ikke lett å finne balansen, nødvendigvis. Men jeg skriver det bak mitt eget øre, og forstår mer og mer at det gjør en forskjell hva alle i hele verden gjør - alltid, selv om det er snakk om en kjempeliten ting. For det er ikke bare de store tingene, men også de små tingene, som gjør at verden går fremover/eller bakover. Vel - jeg er ikke helt enig med meg selv her. Det der bakover- og framover-greiene må du du lese symbolsk, altså. Det jeg mener er kanskje at selv den minste stein som vi kaster i vannet får ringvirkninger. Igjen - takk!