Nordlandstid

Kjenner på årstidene som står i spenn. Kveldene blir mørkere - men det er mye lysere her enn det var i sør før vi dro. Lufta er skarpere, vinden sniker seg inn i hele huset dersom vi glemmer å lukke vinduene oppe på loftet. Enga er fortsatt full av blomster, og gresset er grønt - samtidig har fargene begynt å bli mer jordaktige - gult, brunt og rødt. Jeg plukker ville urter og hageurter, renser dem ute på trappa, koster bort jord og blåser bort små insekter. Tørker bladene i ovnen. Har dem oppi bokser som jeg skal ta med tilbake til Oslo. Sitter på pappas egenhendig snekrede brygge, om kvelden, drikker vin og hører på bølgene. Lager mat til familien - baba ganoush, quinoaburgere, salater. Pai og lasagne med linser og sopp. Ostesmørbrød. Koser med katten, ser på katten, hører på kattelydene og beundrer kattens eleganse og mystikk. Får ikke nok av den katten, nå vasker den seg. Ser på skydekkets variasjoner, og sollyset i skyene. Fargetonene i fjellet. Tenker på hva jeg skal gjøre til høsten, fremtiden er alltid ukjent, og spennende. Er det noen dører som vil åpne seg? Noe jeg ikke hadde tenkt på før? Den nærmeste fremtid: Skal gå en tur utover halvøya nå, i duskregnet. Kanskje det er noen multer igjen, eller blåbær. Kanskje vi finner noe i fjæra. Tar toget sørover om ikke så lenge.

Hvordan har du det?