tirsdag 30. august 2011

Hvordan virker virkeligheten?


En gang fikk vi seks egg med doble eggeplommer i eggekartongen. Seks av seks mulige, altså. Lurer på om det var noen som pønsket ut den lille spøken på det økologiske eggepakkeriet, og som senere har gnidd seg i hendene og tenkt på ansiktene til de som fikk eggpakken med seg hjem. Hva tror du?

En kompis møtte kjæresten han har nå på biblioteket den første gangen - de begynte å snakke på grunn av en bok som den ene satt med. Elsker å høre om hvordan folk møttes. Første gang Arild og jeg møttes var vi begge ute for å henge opp plakater.

Søsteren min og venninnene hennes gikk langs en øde landevei i Panama og plutselig kom det en mann fra Fauske forbi i pick-up og inviterte dem med seg. De fikk blant annet være med opp i et minifly på stranda. På reiser pleier det å være sånn. Jeg overtalte en jente om at vi MÅTTE dra til Portugal sammen en gang, bare tre uker etter at vi møttes på Latin-Amerika-studiet i Bergen. På flyet nedover (dagen etter, omtrent) fortalte hun meg at hun var gravid!  Vi fikk en fantastisk tur. Da jeg satt på bussen til hotellet så jeg en katt springe forbi med en mus i munnen.

Oldefaren min var, som jeg har fortalt før, den første kineseren i Norge (det er i hvertfall sånn historien har blitt fortalt i min familie, og det er i hvertfall ikke langt unna). Han kom hit for over hundre år siden. Til Stavanger - der  giftet han seg med en kvinne og fikk seks barn, den ene var min mormor. I det hele tatt - tenk på hvor mye som har klaffet for at vi er der vi er, og i det hele tatt er født!

Mormor! Bauthei.
Jeg synes det skjer vidunderlige og underlige ting hele tiden. Og tilfeldighet er kanskje bare et ord. Vi møter nye folk, får venner, tar sjanser, nye dører åpner seg, plutselig står man der med både tulipaner og brød selv om man egentlig var blakk. Noen vil ha den stolen vi ikke har plass til. Når man minst venter det skjer det noe som man ikke kunne ha gjettet. Jeg har for eksempel fått meg en ny jobb - begynte i dag, og er både glad og overrasket! Det var helt uventet.

Har det skjedd noe morsomt/vidunderlig/merkelig/spesielt i din sfære i det siste, eller noe for lenge siden? Det kan være noe lite eller noe stort. Jeg elsker historier fra det virkelige liv! Ingenting kan måle seg med det! Scenen er din!

15 kommentarer:

  1. Enig, historiar om korleis mennesker møttes er noko av det finaste! Eg møtte min kjærast som kjem så langt vekke ifrå som New Zealand fordi eg var under utdanning som trepleier og han var instruktør på eit kurs. Før det hadde han jobba på NZ, sjølvsagt,vert 5 år i england, tyskland, canada, 3 år i alaska før han utrulig nok enda opp i litle Bergen og tilslutt på eit kurs på endo mindre Voss og der var også eg:). Alle vegane og sidevegane som tilslutt enda med det møtet er fint og nesten magisk å tenkje på. Eg har blitt veldig fascinert av Maorifolket sin gamle kultur og historie og språket er så vakkert, det har eg lyst å lære litt av ein gong.

    SvarSlett
  2. Jeg møtte han som nå er kjæresten min på jobb i sommer. Han har jobbet der i 5- 6 år, mens jeg bare i ett. Grunnen til at jeg aldri har møtt ham før er at han har vært i militæret hele det året jeg har jobbet der. Siste uka i juli møttes vipå ordentlig, og det klaffet med en gang. Nå kan jeg ikke se for meg dagene uten ham <3 Det er som de sier, det kommer når du minst venter det :)

    SvarSlett
  3. skulle ønske jeg og paul hadde en litt mer spennende historie å fortelle. vi møttes bare på en fest.
    kan ikke komme på noe morsomt/vidunderlig/merkelig/spesielt som har skjedd i det siste. eller, godt mulig det har det, men jeg har så dårlig hukommelse. neste gang det skjer noe skal jeg fortelle det med en gang!

    SvarSlett
  4. Senvinters for 29 ½ år siden satt jeg meg på fanget til en hyggelig og litt beskjeden gutt. Det var på en fest og jeg puttet/spyttet/ga rødvin inn i munnen hans istedenfor å kysse. Jeg sa jeg ikke hadde tenkt å sjekke han opp. Han sa det var greit, og så endte vi på såffa´n uten at han fikk blekksprutarmer. Morgenen etter ombestemte jeg meg mht til sjekking,,, og brukte hele den våren på å prøve å bli kjæreste med han. Rett etter St. Hans ble vi offisielt kjærester…og han hadde leilighet og jeg var uten fast bopel. Vips så ble vi samboere i august samme år…og det er vi den dag i dag... Ja vi giftet oss sågar…etter en vel overstått syvårskrise. Om fire år blir det sølvbryllup Snipp snapp snute

    SvarSlett
  5. Så fin mormor!

    Det mest tilfeldige som har hendt meg skjedde da jeg bodde i Stavanger. Jeg hadde besøk av en kompis fra USA, og vi skulle gå opp til Preikestolen. Det tok mye lenger tid enn vi hadde trodd, så da vi kom ned igjen, var siste bussen til fergekaia gått. Vi satt der, slukøret og i villrede og egentlig ganske sinte over å sannsynligvis måtte bruke masse penger som vi ikke hadde på overnatting, da jeg hørte noen som ropte navnet mitt! Det var mannen til bestevenninna mi (fra Arendal, ingen som helst tilknytning til Stavanger) som tilfeldigvis hadde vært på Preikestolen for første gang i sitt liv sammen med en kompis fra Japan, og tilfeldigvis skulle til å kjøre bil til fergekaia! Salige lykke!

    Ellers var det veldig tilfeldig den gangen jeg var au pair i USA og det kom en ny norsk jente til området som jeg skulle vise rundt og ønske velkommen. Det viste seg å være en av de slemmeste jentene fra ungdomsskolen, så det ble med én telefonsamtale. På 17. mai i Brooklyn så jeg og mamma henne og gjemte oss bak en søppelkasse.

    SvarSlett
  6. Hurra, så flotte kommentarer!

    Autumnheart - oi, oi! Det var litt av en lang reise for å finne deg! Fantastisk fint. Kanskje han kan skrive en bok? Så spennende når folk har bodd i flere forskjellige land, og lært ulike kulturer og mange mennesker å kjenne. Og urfolk er virkelig helt magisk spennende!!!

    Trine - ja! Mormorfarmor. <3 og Morfar. <3 Og farfar. <3 Og FARMOR <3 ! :) Håper du har det bra!

    Edona - du er helt nyforelsket du! Så ferskt! Så spennende! Lykke til videre med kjærligheten! Takk for historien!

    Tinekatrine. Bare på en fest? Men det er jo også en plass å møtes! Det viktigste er jo at dere møttes - jeg synes det er morsomt å tenke på at AKKURAT DÉT var første gangen. Den festen, og de folkene. Og akkurat dere to. :) Jeg tror det kommer til å skje noe helt uforutsigbart veldig snart - om ikke i Norge så i hvertfall når du er i Kina. Dét blir fullt av historier fra virkeligheten, det! Gleder meg masse!

    Jorunn - så flott det klaffet! Morsom og fin historie. Utradisjonell sjekke/antisjekkemetode. Og tenk at dere har vært sammen så lenge, så bra at dere "sto han av" i syvårskrisen! :) Hipp hurra og takk for historien!

    SvarSlett
  7. Inger Kristine - tusen takk. Kjempefin, ja. Det er SÅ morsomt når man plutselig møter folk man kjenner på helt uante plasser. Og så flaks det var, den gangen på Prekestolen! Kan tenke meg at dere ble både utrolig glade og veldig overraskede.
    Jeg må le når jeg tenker på deg og mammaen din som gjemmer seg bak søppelkassen i Brooklyn. Håper den slemme jenta har blitt snillere nå, det er ikke godt å være slem. :)

    SvarSlett
  8. -det er sol i vindauga, det er seinsommar og nesten haust.

    Det er stille
    og eg blir glad,
    for det er nytt frå deg!

    Møter er veldig fint.

    Godklem
    Elisabeth

    SvarSlett
  9. Fine historier og fine livet som er så fullt av vinduerligheter og overraskelser!

    SvarSlett
  10. Jeg elsker også å høre om hvordan kjærester møtte hverandre. Jeg liker å tro at ikke alt er tilfeldigheter. Hvis jeg ikke hadde mistet det flyet/gått på den festen/reist på sånn ferie/valgt akkurat det studiet..... Uansett. Min beste historie er ikke min. Eller - den handler ikke om meg.

    Da jeg var nystudert jobbet jeg i et firma der sjefen var veldig kjekk og hyggelig. Han var også singel og jeg tenkte at han måtte passe sammen med en av de single venninnene mine. Så jeg prøvde å selge mannen ved å fortelle om ham opp og i mente. Han var nærmest en legende før noen av dem hadde møtt ham. Hun som jeg egentlig tenkte han best kunne passe med var opptatt, men ble også veldig nysgjerrig. De møttes ute engang, og jeg presenterte dem for hverandre. Hun var ikke kjempeimponert, men måtte etter hvert innrømme at det var noe ved ham.

    Etter et par måneder var hun også blitt singel. Andre gang de møttes var på en fest hjemme hos meg. Jeg tror det var kjærlighet umiddelbart -etter andre blikk.

    Da jeg senere sluttet, beklaget jeg til sjefen min at jeg ikke hadde blitt lenger og spøkte med at jeg ikke hadde bidratt stort til selskapet. Da sa han: Jeg er i alle fall evig takknmelig for at du begynte å jobbe her.. I dag er de gift.

    SvarSlett
  11. Tenkte på deg når jeg leste denne statusoppdateringen ;-) http://anamusikana.blogspot.com/2011/09/hverdagshelt.html

    SvarSlett
  12. åh, så koselig innlegg! En gang overtalte ei jente som jeg nettopp hadde møtt på Latin-Amerika studiet i Bergen meg til å dra på en spontan tur til Portugal...;-) på flyet nedover fortalte jeg henne at jeg var gravid. Det skjedde i september for åtte år siden. Nå sitter jeg og leser et blogginnlegg på bloggen til denne jenta og er gravid for tredje gang. Livet er herlig.....! Glad i deg, solstråle - Elri!

    SvarSlett
  13. Slikejenter! Så mye å være takknemlig for i historien din! Tusen takk! Så heldige de var som hadde en visjonær venn som deg iblant seg. :)

    Astrid! ÅH! Du er så bra! Du er så utrolig kul som ble med den gangen, og som er alt det du er. Glad i deg også! For en fabelaktig tur det var - tror det må ha vært historiens beste påhopperchartertur noensinne. Håper vi sees snart - hadde vært kjempegøy om dere alle kunne komme på besøk. Klem!

    SvarSlett
  14. Hei hei! Tusen takk for hyggelig kommentar. Blir såglad når jeg får noen ord :)

    Jeg møtte forloveden min på en fest ingen av oss egentlig skulle på, hvor vi kjente en personhver. Jeg var sliten og satt litt for meg selv, så kom han og bare: kjeder du deg? Kjempe kjemi med engang. Og så stjal vi øl sammen. He he!

    Ha en flott kveld!

    SvarSlett