torsdag 4. august 2011

Mat, vann og verden





Bildene av en liten gutt på to år som har rømt sammen med moren sin fra et land med krig, som ikke har spist, fått vann, og i hvertfall ikke noe bad, på tretti dager, skjærer i hjertet mitt. Kroppen hans ligner en fortapt fugleunges kropp, skulderbladene er som uferdige vinger, og beina i kroppen hans synes så altfor godt - ribbeina i den lille brystkassen, knoklene i armer og bein. Men så er han ingen fugleunge, han er et  ekte menneske, fylt med potensiale. Akkurat som oss. Han vil leve, og moren hans vil at han skal leve.

Det er ofte vanskelig å vite hva vi kan gjøre for å strekke ut en hånd til våre medmennesker. Jeg tror at det er vanlig å føle at man drukner i nyhetene om alle krisene, krigene og miljøkatastrofene - og til slutt kanskje stenge alt ute så godt man kan, for ikke å havne i et uendelig dypt, sort hull. Man kan gå seg vill på utrolig mange måter, og ende opp skjelvende av maktesløshet og apati. Tomhet fordi verden ikke er slik vi ville.

Igjen. Verden er som den er. Vi kan ikke forandre hvordan ting har vært, eller redde hele verden. Men man kan alltid gjøre noe. Ut fra vårt ståsted - man må alltid handle ut fra sitt eget ståsted. Og for å kunne gjøre noe bra, må man innse realitetene først, akseptere hvordan ting faktisk er;

Jeg er heldig. Jeg er rik. Jeg har hittill i livet alltid hatt mat og vann når jeg trengte det, og mer enn det. Jeg ser hvor vondt mange andre mennesker har det, hvor uendelig mange ulykksalige situasjoner mennesker kan befinne seg i, enten det er nært eller fjernt, noen jeg kjenner eller noen jeg aldri har møtt og kanskje aldri skal møte. Ett menneske kan ikke redde alle. Og døden skal en gang komme til oss alle, på mange forskjellige måter. Sånn har det alltid vært. Og det er vondt og skremmende, for de fleste av oss forstår verken livet eller døden, og andres lidelser minner oss om våre egne liv og vår egen død. Det er alltid noen som har det vondt en eller annen plass. Sånn er det. Og vi er alle én.

Så kan vi gjøre valg, små eller store.

Jeg har sendt en SMS med HJELP til 2090 og gitt 200 kr til Røde Kors, som akkurat nå er blant mennesker rammet av sultkatastrofen på Afrikas Horn. Det var veldig lett, et bittelite bidrag. Det lindrer litt - på min egen luksuriøse følelse av maktesløshet, her jeg sitter under tak, med vann til hele landsbyer i springen, og brød i ovnen - og enda bedre - det gir andre muligheten til å hjelpe noen som faktisk i denne stund kjemper for sitt dyrebare liv. Det er en latterlig sum på en måte, en dråpe i havet, men det vet jeg at jeg også er, en sandkorn i tiden og universet. Derfor er det verdt det likevel.

9 kommentarer:

  1. Kjempefint! Viktig!

    SvarSlett
  2. It´s done. Nå har du på en måte gitt 400,- ;)

    SvarSlett
  3. Så fint at du skriver dette. Det er viktig! Og så mye bedre å gi et lite bidrag enn å bare tenke at det ikke nytter. For det nytter.

    SvarSlett
  4. Skriver så fint du. Jeg føler at du setter ord på mine tanker ofte. Og ofte noe mer som jeg ikke har tenkt på, men som jeg synes er fint og liker godt. Sånn som det med at du også er et sandkorn, derfor er det greit. De fleste tenker jo det der med at "hva kan jeg gjøre?!? Nesten ingenting!", men så tenker man ikke på at man er på en måte nesten ingenting heller, så det passer jo bra å bare gjøre det lille..

    Derfor liker jeg å sjekke innom her av og til siden jeg fant deg i vår. Tenkte jeg skulle si det, siden du er den eneste og første bloggen jeg leser.

    ic

    SvarSlett
  5. nå har jeg også gjort det! du er kul.

    -ane

    SvarSlett
  6. Loi, Ine, musikana, ic og Ane - ÅH! Dere er så bra! Tusen takk for kommentarene. Det gjør meg så utrolig glad; at noen leser bloggen, at noen tar seg tid til å kommentere - det er én ting, og av (større) betydning (enn dere kanskje tror) for meg. Og i tillegg, og først og fremst (selv om jeg nevner det sist) at det er så mange fine folk i verden.

    Og IC - er min blogg den første og eneste du leser? Og du kommer tilbake? Nå ble jeg veldig glad. Takk for at du meddelte det. Velkommen når som helst.

    Ha en god og fin helg alle sammen.

    SvarSlett
  7. Så fin blogg du har, og så bra du skriver. Her kommer jeg til å titte innom fremover!

    SvarSlett
  8. Blunke! Tusen takk! Det var koselig. :)

    SvarSlett
  9. Ja, det er det, og det gjør jeg. Da jeg planla og drømte om matauk på våren og søkte på internett, kom jeg over blogginnlegget ditt om årets første matauk, og siden har jeg lest :) takk for mye fin og inspirerende lesing!
    ic

    SvarSlett